Utlendingsdirektoratet (UDI) ønsket med konferansen å rette søkelyset mot integrering og hva som skal til for å få til vellykkede integreringsprosesser. Statsråd Erna Solberg la fram regjeringens integreringspolitikk.
Inkludering og mangfold
Integrering brukes om tiltak og politikk som er beregnet på at nyankomne innvandrere skal introduseres og innlemmes i arbeids- og samfunnslivet. Dette er en tosidig prosess. Samfunnet må åpne opp og legge til rette tiltak for at nyankomne skal inkluderes, samtidig må innvandrerne selv delta aktivt.
En politikk for mangfold skal sikre at samfunnet gir samme frihet og like muligheter til alle — uavhengig av religiøs-, kulturell- , etnisk- og språklig bakgrunn og tilhørighet, og akseptere at man er forskjellig, velger forskjellig og lever forskjellig. På samme tid er det også en politikk for å holde samfunnet sammen og sikre oppslutning rundt en del felles verdier og mål for samfunnsutviklingen.
Introduksjonsloven og norskopplæring
Viktige reformer er lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, som pålegger kommunene en plikt til å tilby introduksjonsprogram fra 1. september i år. Målgruppen for ordningen er i hovedsak flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente til disse gruppene. Disse skal ha rett og plikt til å delta i et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram snarest mulig etter bosetting, dersom de har behov for grunnleggende kvalifisering. Deltakerne i introduksjonsprogram har krav på en introduksjonsstønad.
Regjeringen har også nylig fremmet et forslag om å lovfeste rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bakgrunn for forslaget er at regjeringen ønsker å styrke innvandreres muligheter til å bli aktive deltakere i samfunnet. At innvandrere lærer norsk er viktig for at samfunnet skal kunne få del i ressurser og erfaringer som innvandrere bringer med seg. Å kunne norsk er viktig for at foreldre skal kunne følge opp skolegangen til barna og fylle rollen som foreldre i Norge.
Regjeringen har også foreslått at eldre personer med kort botid i Norge, og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, skal få rett til en ny statlig stønad. En slik ordning vil innebære at rundt 2 000 eldre innvandrere ikke lenger trenger sosialhjelp.
Bekjempelse av rasisme og diskriminering
Regjeringen arbeider også aktivt for å bekjempe rasisme og diskriminering. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006, nye diskrimineringsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og boliglovene og arbeidet med forslag til en ny lov mot etnisk diskriminering, som regjeringen tar sikte på å fremme innen utgangen av 2004, er et ledd i regjeringens innsats på dette feltet.
Ny stortingsmelding om det flerkulturelle Norge
Ny stortingsmelding om politikk for mangfold legges fram for Stortinget høsten 2004. Nyere innvandring de siste 35 årene har forandret befolkningen og samfunnslivet i Norge. I 2003 hadde 7,3 prosent av befolkningen to utenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen rommer folk fra mer enn 200 land, og gruppen ikke-vestlige innvandrere utgjorde 70 prosent av alle innvandrere i 2003.
Det nye mangfoldet er berikende, men samtidig oppstår nye utfordringer som angår oss alle. Meldingen har et spesielt fokus på situasjonen for barn og unge som vokser opp i Norge med foreldre som har innvandret. Den nye stortingsmeldingen drøfter grunnleggende prinsipper for å møte det nye mangfoldet. Regjeringens hensikt er å skape oppslutning rundt en kjerne av grunnleggende rettigheter og plikter og kjøreregler.
