Norges behandling av irakere

0Shares

Norges behandling har ikke endret seg den senere tid, og er i hovedsak den samme som i andre sammenlignbare land. Irakere med avslag blir ikke tvunget il å returnere. På samme måte som for andre med endelig avslag får de ikke enger fri kost og losji, meer Kommunaldepartementet.


FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sendte ut sine siste

retningslinjer for behandlingen av irakiske asylsøkere i mars i år. Her

anbefales landene ikke å gjennomføre tvangsmessige returer, heller ikke av ersoner med endelig avslag. Norge har da heller ikke gjennomført slike vangsreturer.




– Bortfall av gratis kost og losji innebærer ikke en tvangsretur, sier

kommunalminister Erna Solberg i en kommentar til dagens melding i NRKs orgennyheter om at Norge blir kritisert av UNHCRs kontor i Stockholm. Hun ser ingen grunn til å endre norsk praksis på dette punktet, der norsk praksis er på linje med andre land.




UNHCR mener selv at det er mulig for irakere å vende tilbake, og bidrar til å legge til rette for slik tilbakevending fra andre land i området. I tråd med det gir også Norge støtte til irakiske flyktninger som selv ønsker å vende tilbake. I tillegg får irakere med endelig avslag på sin søknad hjelp til å gjennomføre en hjemreise av den FN-tilknyttede Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er ikke meldt at noen av disse skal ha fått problemer i Irak.



De fleste irakiske asylsøkerne i Norge kom fra Nord-Irak. Der har det vært stabile forhold etter krigen i fjor. Den generelle uroen i sentrale deler av Irak har i liten grad spredt seg dit. Norge praktiserer differensiert behandling av irakere avhengig av situasjonen i de områdene i Irak som de kommer fra, mener departementet.




Ekstreme irakere ser på FNs tilstedeværelse som en del av en vestlig okkupasjon av landet. FN blir derfor angrepet. At UNHCR ikke er tilstede i Irak og kan gjøre vurderinger, innebærer ikke at irakere som kommer tilbake fra eksil er utrygge.