Sjahens sønn advarer mot militæraksjoner

Reza Pahlavis far, sjah Muhammad Reza Pahlavi, styrte Iran med jernhånd og amerikansk støtte fram til han ble tvunget i eksil under den islamske revolusjonen i 1979, og sønnen anses av mange for å være landets rettmessige tronarving.

Reza Pahlavi sier et militært angrep vil bare bli brukt av regimet som et påskudd til å mobilisere landet på en negativ måte.

En talsmann for Det hvite hus gjentok seinest mandag at Bush ikke utelukker noe når det gjelder mulige amerikanske aksjoner mot land han hevder inngår i “ondskapens akse”.

Reza Pahlavi som lever i eksil i Virginia hevder at Bush har stor støtte i det iranske folket.

Bush-administrasjonen beskylder blant annet Iran for å utvikle masseødeleggelsesvåpen, og har også anklaget myndighetene for å åpne grensene for flyktende al-Qaida og Taliban-soldater fra nabolandet Afghanistan.

Iran avviser dette og stengte i helga kontoret til den tidligere afghanske geriljalederen Gulbuddin Hekmatyar.

Hekmatyar har lenge hatt tilhold i Iran, og truet nylig med å vende tilbake til hjemlandet for å kaste ut de amerikanske soldatene i landet.

I Teheran runget antiamerikanske slagord i gatene mandag, da mellom 300.000 og 400.000 iranere markerte 23-årsdagen for sjahens fall.

Irans reformvennlige president Mohammad Khatami ba i en tale USA om å endre sin politikk overfor landet, og betegnet Bush som umoden.

– Vi håper at de amerikanske lederne våkner opp og endrer sin politikk overfor Iran. Demonstrasjoner som dette er den beste måten å kjempe mot press og trusler fra umodne ledere, sa Khatami som har møtt mye motstand hjemme for sine forsøk på å reformere landet og bedre forholdet til Vesten.

Reza Pahlavi mener Khatamis reformer er fullstendig feilslått, og lover sine landsmenn et demokratisk og sekulært regime dersom han slipper tilbake til Teheran.

Sjahens sønn mener folket skal få avgjøre om landet deres skal ha republikk eller monarki ved en folkeavstemning.

– Jeg mener at iranerne i dag er i stand til å avgjøre sin egen framtid, så sant det internasjonale samfunn forteller dem at de er med dem og ikke imot dem, sier han.