- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Husker dere historien om det nedlagte gruverbygden Sewell i Utrops vinternummer? Siden vi sist skrev om det knøttlille lokalsamfunnet har viktige ting skjedd underveis. Sent i sommer ble søknaden om UNESCO status permanent godtatt, og tidlig i september var alle byråkratiske hindre så godt som forbipasserte.
Fra før av hadde Chile fire representanter i listen, bl.a nasjonal- parken Rapa Nui på Påskeøya og det historiske kvarteret i havnebyen Valparaiso, og man kunne dermed juble for nummer fem. 85 km sør for hovedstaden Santiago, og midt i Andesfjellenes karrige og hardt tilgjengelige landskap (2200 m.oh) var Sewell et aldri så lite kulturell og sosial eksperiment. Opprinnelig eid av det amerikanske Braden Copper Company, senere nasjonalisert og tilslutt avviklet, var lokalsamfunet hjem til opptil 15000 sjeler når kobberboomen var på sitt høyeste på 60-tallet.
UNESCOs observatørteam anbefalte Sewells inntreden i Verdensarven på bakgrunn av kulturelle, geologiske og geografiske kriterier. I sluttrapporten heter det at “landsbyen er et enestående eksempel på bedriftseide tettsteder, hvor man kombinerte utenlandsk investering og know-how med lokal forankring og arbeidskraft”. Videre uttaler UNESCO-teamet at “Sewell har vært sterkt pådrivende i den globale spredningen av massegruveproduksjonen”.
Chiles regjering sier seg strålende fornøyd, særlig etter åtte års arbeid og lobbyvirksomhet overfor FN-systemet. Talsmann for det chilenske utenriksdepartementet, Alberto van Klaveren, hevdet observatørteamets vedtak “er en suksess og et stort historisk øyeblikk, som alle chilenere bør være
stolte av. Vi vil med resten av verden dele et sted som er veldig spesiell, grunnet både historikk, beliggenhet og ikke minst nåværende næringsvirksomhet, avslutten han.
