Muslimske eggturister

Står sammen i kampen for demokrati, og diktatur, korrupsjon og patriarkalisme: arabiske kvinner og menn.
Foto: flickr.com
Også muslimer fra Midtøsten reiser til naboland for å skaffe seg et barn ved hjelp av moderne metoder.
0Shares

Marcia Inhorn, professor i antropologi ved Yale University, har i over 20 år forsket på den sosiale betydningen av barnløshet og assistert befruktning (Assisted reproductive technology, ART) i Midtøsten. Inhorn forteller til KILDEN at i USA blir muslimske menn illustrert som ekstremister. Dette stemmer ikke overens med den virkeligheten Inhorn møter i Midtøsten.

– Jeg vil motbevise en myte jeg mener er utbredt i Vesten, nemlig at den islamske verden er fanatisk religiøs og antivitenskapelig. ART spredte seg raskt til Midtøsten – 8 år etter at verdens første prøverørsbarn var født, fantes klinikker for assistert befruktning i Saudi-Arabia, Egypt og Jordan, sier Inghorn til Kilden og legger til at det burde ikke overraske folk at ART er en blomstrende industri i Midtøsten:

– Dette burde ikke overraske: Islam som religion oppmuntrer vitenskapelig utvikling, inkludert medisinske nyvinninger som letter menneskelig lidelse. Dette har blant annet ført til interessante etiske diskusjoner om hvordan muligheten for assistert befruktning skal tas i bruk, forteller Inhorn.

– I motsetning til katolske regler, godtas abort for muslimer fordi man mener at fosteret får sjel et stykke ute i svangerskapet, ikke ved befruktningsøyeblikket.

Sunnimuslimene først ut

Også i Midtøsten, som andre deler av verden, forekommer det en debatt om hva som er etisk og uetisk vedrørende assistert befruktning og surrogati. Kilden skriver at det var de sunnimuslimske landene som først åpnet for assistert befruktning. Dette skjedde allerede i 1980, da en fatwa som erklærte prøverørsbefruktning som akseptabelt for muslimer kom. Inhorn forteller at en fatwa ikke er juridisk bindende, men at den kan ha stor betydning allikevel.

– Denne har blitt gjentatt og oppdatert en rekke ganger ettersom teknologien har utviklet seg, og er svært viktig for bruk av assistert befruktning i sunnimuslimske land, sier Inhorn.

Fatwa er en domsavsigelse i islam, utstedt av en ekspert på religiøs jus. Fatwaen i denne sammenhengen erklærte assistert befruktning som halal, det vil si tillatt. Prøverørsbefruktning og mikroinjeksjon (hvor én sædcelle blir injisert i én eggcelle) er tillatt dersom det er ekteparets egne egg- og sædcelle som blir brukt. Nedfrysing av overflødige embryoer er også tillatt, og man godtar også befruktning av kvinner etter overgangsalderen – så lenge det er hennes egne, tidligere nedfryste egg som settes inn. I Norge i dag settes det sjelden mer enn ett egg av gangen. Inhorn forteller at i Midtøsten, derimot, er det vanlig å sette inn 3-6 egg.

– Dersom mange fester seg, er det tillatt å redusere antall fostre ved abort, forteller hun videre og legger til at abort for muslimer er godtatt:

– I motsetning til katolske regler, godtas abort for muslimer fordi man mener at fosteret får sjel et stykke ute i svangerskapet, ikke ved befruktningsøyeblikket.

”Som å ha ligget med en annen mann”

Til tross for hva som mange vil anse som en overraskende abortholdning, har muslimske lang likevel en rekke begrensninger på andre områder kan forskeren informere om. Blant annet er ikke sæd- og eggdonasjon mulig etter sunnimuslimsk lov.

– Det likestilles med utenomekteskapelige forhold, fordi en tredjepart introduseres i den hellige enhet mellom mann og kone, påpeker Inhorn overfor Kilden og fortsetter:

– Kvinner jeg har intervjuet sa at om deres egg hadde blitt befruktet av sæd som ikke kom fra ektemannen, ville det være som å ha ligget med en annen mann.

En annen bekymring er faren for potensiell incest mellom halvsøsken ved anonym sæddonasjon, da det roter til spørsmål om slektskap, avstamning og arv.

– Å ha kjennskap til hvem som er de biologiske foreldrene til et barn er ikke bare et ideal, men et moralsk imperativ. Hvis barnet skapes ved hjelp av sæddonasjon anses det som å slippe en fremmed inn i familien. Særlig for menn føles det viktig å ivareta arvelinjen – og arv følger farslinjen, forklarer Inhorn.

– Surrogati, tredjepartsdonasjon og full legal adopsjon er fortsatt ikke godkjent under muslimsk lov. Men muslimer er selvsagt ikke like. Noen er fromme, andre er det ikke, noen er tro til skriften, andre foretrekker å ta sine egne vurderinger. Noen retter seg etter visse religiøse ledere, andre opplever at deres viktigste rettesnor er et direkte forhold til Gud. Noen vet at de bryter reglene, men håper på Guds nåde og tilgivelse. Andre bryr seg ikke – de har forlatt religionen, og støtter seg på humanistisk tankegang, ateisme eller vitenskap, sier Inhorn.

Dette resulterer i at ingen sunnimuslimske land godkjenner surrogati, eller donasjon av sæd- eller eggceller. Hos sjiamuslimene stiller dette seg litt annerledes.