WFP: Fra vondt til verre for verdens sultne

Verdens fattige blir priset ut av muligheten til overlevelse, sier WFP-sjef David Beasley.
Konflikter, klimasjokk og koronapandemi har ført til at 43 millioner mennesker nå står på randen av hungersnød, sier lederen for Verdens matvareprogram (WFP).
12Shares

WFP ble tildelt Nobels fredspris for 2020, men i fjor ble alle seremonier avlyst. Ett år på overtid kunne WFP-leder David Beasley omsider komme til Oslo for å holde sitt nobelforedrag.

– Matvareusikkerhet og sult kan skape konflikt, akkurat som krig og konflikt kan skape matvareusikkerhet og til og med hungersnød. Verdens matvareprogram går aktivt inn i konfliktutsatte områder for å forhindre slike negative konsekvenser, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i sin tale til prisvinneren i Oslo rådhus fredag.

Det er WFP-leder David Beasley helt enig i. Han brukte sin tid på den globale talerstolen til å påpeke at situasjonen har gått fra vondt til verre det siste året.

Det er tre grunner til dette, ifølge Beasley: Konflikter, klimaendringer og ikke minst korona.

– Viruspandemien har skapt en sekundær sultpandemi, som er atskillig verre enn den første. Nedstengningene har ført til tap av levebrød, stans i mattransporten og til at prisene skyter i været. Verdens fattige blir priset ut av muligheten til overlevelse, sier WFP-sjefen.

– Hva kan vi gjøre med dette? Det første vi må gjøre er å gjenopprette vårt moralske kompass, sier Beasley, som fortalte historien om da han møtte en liten jente som var døende av sult i Jemen.

– Jeg snek meg rundt et hjørne og gråt. Vi kom for sent, sa han.

– Er det for mye forlangt av de som tjente 1,8 trillioner dollar under pandemien, sa Beasley.

Han framholder også at verden vil spare store summer på å hjelpe de som sulter.

– Hvis vi ikke forhindrer hungersnød nå, vil vi oppleve destabiliserte nasjoner og massemigrasjon, og det vil koste oss tusen ganger mer.