Overfladiske indikatorer på integrering i Oslo kommune

Utrops integreringsskala.
Byrådsavdeling for kultur og utdanning har utgitt rapporten «Indikatorer for integrering og mangfold», som er ment å forklare oss hvordan man kan måle integrering i Oslo kommune. Utrop var svært spent på rapporten, som behandler et høyaktuelt tema. Men dessverre er rapporten skuffende lesing.
0Shares

Rapporten er basert på
rundbordkonferanser som kommunen arrangerte med representanter fra
migrasjonsfeltet, men den er likevel mangelfull og presenterer et
altfor forenklet bilde av komplekse problemstillinger. Rapporten tar
for seg følgende områder hvor indikatorer er listet opp: arbeid og
kvalifisering, utdanning, kultur og frivillig sektor, boforhold og
nærmiljø og helse. Innenfor disse områdene er det listet 4-6
stikkord som skal være indikatorer på integrering.

Mangfoldig hverdag
Ifølge rapporten er norskopplæring
og kvalifiseringsprogrammer inkludert introduksjonsprogrammet indikatorer på
integrering. Altså: deltar du i slike programmer, eller du kan snakke
norsk, så er du på vei til å bli integrert. Det er ikke noe nytt i
dette, men hadde rapporten hatt et helhetlig fokus på integrerig i
arbeidslivet, ville den ha påpekt medlemskap i fagforening,
deltakelse på julebord, klesstil på jobb, samvær med kolleger
etter jobb, korridorprat og så videre som indikatorer på integrering. Det
store spørsmålet er: når er man integrert? Er det når man får en
jobb, eller når man får en jobb hvor man trives og har like vilkår
som andre?

Fra sko til koder
Når en asylsøker eller
arbeidsinnvandrer kommer til Norge, starter integrering når
vedkommende må lære å mestre den fysiske verdenen. Dersom
vedkommende kommer fra en landsby i tredje verden, venter mange
utfordringer i Norge. Det finnes eksempler på innvandrere som ikke
kunne skille mellom dobørste og oppvaskbørste når de skulle handle
på butikken. Fra å klare å venne seg til å bruke vintersko til å
ha nye verdier, forstå kulturelle koder og tilpasse seg verden er det en
lang, lang vei.

Innvandrere består av personer fra syv kontinenter, og rapporten setter alle sammen i én bås.

Denne kompleksiteten har ikke rapporten klart å fange
opp. Rapporten sier ikke hva den ser som god integrering, og da blir
det vanskelig å svare på hvordan man skal kunne måle denne.
Rapporten tar heller ikke hensyn til at innvandrere kan være på ulike
nivåer i integreringen. For eksempel kan enkelte ha jobb og være i stand til å kommunisere på
norsk, men samtidig nekte barna å delta i norske fritidsaktiviteter. Andre igjen kan være nyankomne som ikke forstår noe av det norske
systemet. Innvandrergruppen består av personer fra syv kontinenter, og
rapporten setter alle sammen i én bås.

Trinn på stigen
Utrop lagde i vår
en integreringsskala og kunne med enkelte nøkkelord vise hele
spekteret knyttet til utfordringene med integrering. Men vi har færre
ressurser til å utrede og foreslå løsninger. Oslo, som er den største innvandrerbyen, burde kunne laget en rapport som andre
kan lære noe av og som kan brukes praktisk for å forstå integreringsutfordringene og for å løse ulike problemer.