Hvorfor kommer ikke gode hjerner til Norge?

Samboeren min er utenlandsk tannlege, en av mange innvandrere fra land utenfor EU. Han er motivert og lærevillig. Favorittprogram er Dagsnytt 18, Redaksjon 21, Dagsrevyen og etter ett år i Norge følger han med i Aftenposten, Morgenbladet, Ny Tid og Klassekampen. Så langt alt vel.   

En annen overskrift som har versert flere ganger i avisene, omhandler den store tannlegemangelen, For å jobbe som tannlege i Norge må han ha norsk lisens. For å få norsk lisens må han dokumentere gode norskkunnskaper. Selvfølgelig. Etter norskkurs er neste skritt å komme inn på ettårig kvalifiseringskurs for utenlandske tannleger.  

I to år har han forberedt seg på dette opptaket, først ved å få godkjennelse av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Innkalling til opptak kom ham i hende per e-mail fem dager før selve opptaket, til tross for at dette gjennom fire måneder var blitt etterlyst både pr mail og telefon. Det hører med til historien at all info om kvalifiseringskurset da var fjernet fra universitetets websider, og fremdeles glimrer med sitt fravær.

Hvordan kan myndighetene være så likegyldige til den store, påståtte tannlegemangelen?

Det ble ikke opplyst om at ordbok var tillatt. Resultatet var at noen satt med ordbøker, andre ikke. I realiteten ble testen derfor ingen odontologisk test, men en test på hans norskkunnskaper i odontologi, det han trodde kvalifiseringskurset skulle lære ham!  

Feil og mangler
Før den praktiske testdelen, oppdaget min samboer at underkjeve og overkjeve var byttet om i hodet (”frasaco”) i tannlegestolen. Da han påpekte dette sa vedkommende litt perpleks ”dette var den første testen for deg”. Min samboer oppdaget dette heldigvis før testen, og slapp derved å miste tid. 

Under prepareringstesten viste det seg at ”handpiece”-delen på stolen ikke fungerte, og måtte skiftes to ganger. Deretter fungerte den kun i kort tid, slik at han under testen måtte bruke en handpiece som gikk veldig fort, dvs. for noen prepareringer for raskt. Dessuten manglet min venn et spesielt konisk bor for å kunne bore en spesiell vinkel, mens andre kandidater hadde fått utdelt dette. Det ble i etterhånd spurt om den vinkelen han hadde laget var riktig eller ei (en vanskelig oppgave å gjøre uten korrekt bor.)  

Det finnes mange ulike program for å ta røntgen. På selve opptaksprøven fikk de opplæring i et digitalt røntgenprogram. Flere ganger ble den ansvarlige for disse programmene innhentet på nytt for å orden opp i ett eller annet. Hvorfor kunne det ikke oppgis på forhånd hvilket program de ville bruke, eller undervise i dette dagen før selve testen? Dessuten viste det seg at PC-en til min samboer ikke fungerte, og at dette måtte ordnes underveis, ikke akkurat optimalt for noen som allerede er i en presset situasjon.  

Ingen klarhet
Under intervjuet var komiteen åpent uenige og diskuterte seg imellom om de stilte spørsmål var for vanskelige eller ei! En burde vel kunne forvente at spørsmål og opplegg var gjennomdiskutert og kvalitetssikret på forhånd?

I USA opplyses det i to tykke bøker hva som forventes av utenlandske tannleger. I Norge er det helt umulig selv på direkte forespørsel å få informasjon om hva som forventes, selv om de per e-mail skriver at det finnes spesifikke odontologiske fag i Norge, men nevner ikke hvilke. Hvorfor finnes det ikke en liste over disse fagfeltene, og hvilke opptakskriterier som gjelder? Selv etter opptakstesten som ifølge opptakskomiteen var en ”helhetsvurdering” der de anså min venn for ikke å være kvalifisert til kvalifiseringskurset, får han på forespørsel ikke opplyst hvilke kurs han som gjestestudent kan ta for å forbedre sine kunnskaper.  

Udemokratisk
Toppen av kransekaka er at det ikke finnes klagemuligheter. Min venn forsøkte allikevel å sende en henvendelse til Helsedirektoratet som er bevilgende myndighet. Han fikk et god-dag-mann-økseskaft-svar, der Helsedirektoratet konkluderer med at de ikke kan kommentere interne forhold ved kvalifiseringskurset. Det betyr i praksis at min samboer i en denne sammenheng er totalt rettsløs.

Alt dette for å vise uforutsigbarheten, vilkårligheten og ikke minst mangel på transparens i opptaket. En viss forutsigbarhet og transparens er en grunnleggende forutsetning i et demokrati som i utgangspunktet skal gi like rettigheter til alle.  

Rent statistisk kan en regne ut hvor stor sjansen er for at at han noen gang skal kunne komme i jobb som tannlege i Norge, når det er så få plasser og så mange potensielle søkere som har fått godkjent sine papirer fra SAFH. Her er det umulig å få oppgitt nøyaktige tall, men det er blitt antydet rundt 50 potensielle søkere. En kan forsøke å bli opptatt kun tre ganger.

Forlater Norge
Det hører med til historien at min samboer ikke har mulighet til å søke opptak på tannlegehøyskolen siden han allerede er tannlege. Ikke akkurat egnet for å få innvandrere i jobb slik det stadig snakkes så høyt om. Det lages et system som nærmest garanterer at du ikke blir en av de få utvalgte. Hvorfor kan det ikke opprettes praksisplasser ved tannlegekontorer med påfølgende eksamener og turnusordninger og derved samtidig avhjelpe tannlegemangelen i Norge?  

Etter to års forberedelse er det ikke rart at min samboer føler seg holdt for narr, og at han har kastet bort to år. Min samboer er ikke en person som kan slå seg til ro med å vaske toaletter, men drømmer om spesialisering og forskning, og sier at jeg må belage meg på å bli med til hans hjemland. Hvordan kan myndighetene være så likegyldige og passive i forhold  til den store, påståtte tannlegemangelen? Kan de ansvarlige være så vennlig å forklare oss hvorfor kartet passer så dårlig med terrenget? Dette er ”norske verdier” i praksis. Og vi snakker om Norge, ikke Kongo. Er det noen som fremdeles lurer på hvorfor gode hjerner forlater Norge?