Ja til kraftigere LIM

Tina Shagufta Kornmo er blant grunnleggerne av nettverket LIM som nå ønsker forbud mot hijab i barneskolen.
Foto: NRK
Når LIM skriver sin formålsparagraf på fire setninger, burde alle fire setningene være godt gjennomtenkt og godt formulert. Det er det ikke akkurat nå, skriver redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.
0Shares

Et nytt nettverk, Likestilling – Integrering – Mangfold (LIM), er opprettet av blant annet ”liberale muslimer”, og har som mål å fremme ”demokratiske frihetsverdier i samfunnet og forebygge rasisme og andre hat-ideologier.” Tina Shagufta Kornmo, Shakeel Rehman, Sylo Taraku og Gunn Hild Lem er blant grunnleggerne.

Tenke selv
Flere aktører har etterlyst stemmene til liberale muslimer i media. Blant dem er kommentator i Utrop Assad Nasir som skrev i Klassekampen: ”I sommer hadde Shakil Rehman et innlegg i Aftenposten hvor han kritiserte blant annet Usman Rana for konservatisme. Jeg bet meg merke i at han, Rehman, oppfordret unge muslimer, som kanskje også i tillegg var liberale, om å finne ut av de store moralske spørsmål på egenhånd. Gjennom egen tenkning og fornuft. Og jeg må jo si at det hørtes meget fornuftig ut. En skulle i hvert fall ikke «søke hjelp» hos imamene.”

Han skriver videre: ”Denne kjeklingen som foregår mellom liberale og konservative muslimer er en maktkamp om retten, eller troverdigheten, til å definere rett og galt. Til å være moralens håndhever og vokter. Eller det er kanskje mer rett å si, en kamp mellom det å være moralens vokter, og det å ikke være en moralens vokter.”

Bekrefter fordommer

Nasir skrev denne kommentaren lenge før debatten om moralpolitiet på Grønland ble satt på dagsorden. Han skriver videre: ”Dessverre får de konservative mest oppmerksomhet i media fordi de er de mest «ekstreme» og dermed bekrefter den uvitende og passiviserte menigmanns fordommer om ekstreme og «rabiate» muslimer. Men de mer liberale muslimene må ta sin del av skylda også. (…) Liberale muslimer, kan det virke som, har vært så redde for å støte andre muslimer fra seg at de har latt være å fremsette kritikk, selv når det har vært grunn til det. Det har kommet noen drypp, men den store debatten venter vi fortsatt på.”

Mot polarisering?
LIM er et nettverk og ikke en organisasjon, og er et ambisiøst prosjekt. LIM ønsker et inkluderende samfunn og dette vil de få til gjennom å  være en konstruktiv aktør i integreringsdebatten. Men det skurrer litt når LIM skriver at de ”vil vi motarbeide alle aktører som polariserer debatten ved eksempelvis å dyrke krenkelse, tegne trusselbilder, påta seg offerrollen på vegne av ”sin gruppe” eller generelt understreke skiller mellom ”oss” og ”dem”.”

Når LIM sier de vil være en konstruktiv aktør i debatten og i neste setning sier at de vil ”motarbeide” aktører som polariserer debatten så later det til at de ikke vil la slike aktører slippe til i debatten. Kanskje LIM mener ”argumentere mot” og ikke motarbeide? Ytringsfrihet er et enten eller spørsmål, det er ikke snakk om grad av ytringsfrihet. Dersom LIM har respekt for ytringsfrihet, har alle rett til å komme med sine meninger uansett hvor polariserende det er, uansett om det er truende eller krenkende. Det er først når for eksempel liberale muslimer argumenterer mot slike tendenser at vi vil få et inkluderende samfunn med respekt for ytringsfrihet. Dette får vi ikke ved å motarbeide visse ytringer.

Lov å ha ulike identiteter

Et skille mellom ”oss” og ”dem” i seg selv er ikke negativt. Det er grupper i samfunnet som ønsker å ha en annen identitet enn resten av befolkningen. Det kan være seg homofile, tatere, muslimer eller norskpakistanere. Det må være rom for å definere seg annerledes enn andre. Det er først når disse kategoriene tillegges visse egenskaper, og basert på disse egenskapene utsettes for forskjellsbehandling, trakassering, mistillit og så videre at vi får rasisme, konflikter og kaos.

Når LIM skriver sin formålsparagraf på fire setninger, burde alle fire setningene være godt gjennomtenkt og godt formulert. Det er det ikke akkurat nå.