Selektiv ytringsfrihet

Reaksjonene etter WikiLeaks frislipp av dokumenter kan sammenliknes med muslimenes reaksjon på karikaturstriden. Denne saken er virkelig en prøvestein for USAs demokrati, og USA har tapt.

WikiLeaks har offentliggjort hemmelige amerikanske diplomatdokumenter. WikiLeaks har eksistert i mange år, med det er først de siste månedene har nettstedet virkelig har fått internasjonal oppmerksomhet. Offentliggjøring av diplomatdokumenter har skapt sterke reaksjoner fra myndigheter og politikere både i Norge og USA.

I WikiLeaks-dokumentene kunne vi også lese at Google trakk seg ut av Kina som følge av at kinesiske myndigheter beordret hacking av den kjente søketjenesten. Og med fredspris til en menneskerettighetsaktivist i Kina var Vesten tydelig på at man ikke aksepterer innskrenkinger i ytringsfriheten.

WikiLeaks offentliggjøringer er noe av det viktigste som har skjedd innen ytringsfrihet i vestlige land. Det utfordrer oss. Klarer vi tygge og svelge dette? For USA har lekkasjene skapt store problemer, og amerikanerne generelt stiller seg negativt til denne typen offentliggjøring.

WikiLeaks er noe av det viktigste som har skjedd innen ytringsfrihet i vestlige land. Klarer vi tygge og svelge dette?

WikiLeaks betalingstjeneste PayPal har kuttet muligheten for å donere penger til organisasjonen. Dermed blir det stadig vanskeligere for WikiLeaks å holde sine nettsteder åpne for publikum. Ifølge en melding fra PayPal er årsaken til at de nå kutter ut WikiLeaks at deres egne retningslinjer forbyr tjenester som «brukes for å oppmuntre, promotere, fasilitere eller instruere andre til å involvere seg i ulovlige aktiviteter», skriver Associated Press.

Domenenavnet Wikileaks.org er utilgjengelig. Domenet er stengt etter å ha blitt utsatt for flere angrep. Nettstedet hadde da vært utsatt for det som skal ha vært historiens mest omfattende dataangrep.

Nettskyen Amazon har tidligere administrert nettstedet. Nå får ikke Wikileaks lenger bruke Amazon Web Services. Amazon benektet tidligere denne uken at oppsigelsen skyldes politisk press. De hevder de har vært i stand til å håndtere tjenesteangrepene Wikileaks ble utsatt for, så det skal heller ikke ha vært årsaken. Grunnen til oppsigelsen skal i stedet være krenkelse av opphavsrett, skriver digi.no.

Det er blitt spekulert rundt om problemene WikiLeaks har opplevd, skyldes at de motarbeides av amerikanske myndigheter. Ifølge den uavhengige senatoren Joe Lieberman skal USAs innenriksdepartement kort tid etter at siden flyttet til Amazons servere ha kontaktet selskapet og bedt om en forklaring.

Australske myndigheter har vurdert å inndra passet til WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, opplyser landets justisminister, Robert McClelland. Julian Assange er også etterlyst av Interpol etter anklager om voldtekt.

Reaksjonene etter at WikiLeaks-dokumentene ble offentliggjort, kan sammenliknes med muslimenes reaksjon på karikaturstriden. Denne saken er virkelig en prøvestein for USAs demokrati, og USA har tapt.