Lysbakken ga ulike mennesker ulike muligheter

 
Foto: Flickr/Ronny-André Bendiksen
Mens minoritetsorganisasjoner kjemper en årlig kamp for offentlig støtte, har Lysbakken sørget for en jevn pengestrøm til egne støttespillere. Det er ikke god integreringspolitikk.  

Lysbakken går av etter avsløringer om pengeoverføringer uten offentlig tinglysning. En slik tinglysning skal sikre at alle relevante aktører får sjansen til å søke offentlige midler. Det er et stort paradoks for det som ser ut til å bli den neste lederen for et parti som har slagordet “Ulike mennesker, like mulligheter”.

Noe av det verre i skandalen er overføringen av millionbeløp til organisasjonen Reform, hvor Lysbakkens nære venn og partikollega Gjermund Skaar spiller en viktig rolle. Som øverste ansvarlige for likestilling – og inkluderingsarbeidet i Norge burde Lysbakken visst bedre. Det som Lysbakken nå er beskyldt for kalles, på godt norsk, korrupsjon, tjenesteforsømmelse og undergraving av andre organisasjoners rettigheter.

Triksing på lavt nivå
Lysbakkens praksis står i sterk kontrast til det mange små organisasjoner opplever i møte med det offentlige. Søknadsskriving for offentlig prosjektstøtte er en stadig tilbakevendende hodepine for mange små minoritetsorganisasjoner. Rapport, budsjett og regnskapsføring tar mye av fokuset bort fra det arbeidet organisasjonene egentlig ønsker å jobbe med. At en datter har betalt medlemskontingenten på vegne av sin far, er nok til å bli mistenkt for ”triksing.” Er det ikke tilstrekkelig bevis for en betydelig andel frivillig innsats, er det ofte nok for at en søknad havner i søpla. Detaljerte prosjektbeskrivelser i forkant og i etterkant av et tiltak avkreves, og fører til unødvendig mye papirarbeid. Rapportering kunne ha vært gjort langt enklere. 

Lysbakkens praksis står i sterk kontrast til det mange små organisasjoner opplever i møte med det offentlige.

Flere små organisasjoner får kun en brøkdel av det de søker støtte om. Det påvirker kvaliteten og nytteverdien på tiltaket. Slike kutt rammer små organisasjoner hardest. De har ofte få medlemmer, og kan ikke stille med all verden i form av frivillig innsats. Det resulterer i forsinkelser i gjennomføringen av et tiltak, og i verste fall må et planlagt seminar skrinlegges på grunn av manglende midler.

Forskjellsbehandling
Hva gjelder Lysbakkens avgang, er det opplagt at han ikke har evnet å fylle rollen som minister; han klarte ikke å likestille alle berettigede søkere. Han gjorde simpelthen det stikk motsatte av det en barne-, likestillings- og inkluderingsminister skal gjøre. Han forskjellsbehandlet og ekskluderte. Kristin Halvorsen synes allikevel at det står respekt av at Lysbakken trekker seg, og gir sin fulle støtte til sin kronprins. Det kan få uheldige konsekvenser SV og er udemokratisk overfor SVs velgere, som nå bør få sjansen til å gjøre en ny vurdering av hvem som skal lede partiet.