Regjerer over et delt USA

 
Foto: Foto: Skjermdump/VG Nett
Obama får sine "four more years". Men det spørs om hans målsetning om å bli alle amerikaneres president blir noe av.
0Shares

Ta en god kikk på det vedlagte kartet som ligger øverst. Kartet viser det politiske landskapet når praktisk talt alle stemmene i årets presidentvalg i USA er talt opp. Rødt viser statene hvor den republikanske utfordreren Mitt Romney trakk det lengste strået, og blått hvor den sittende presidenten Barack Obama vant.

Når Obama ankom Det hvite hus for fire år siden gjorde han det på lovnader om et bedre fremtid. Han ble også forventet å bli en samlende figur. Men slik har det ikke gått. Finankrisen fortsetter å ramme USA, industrijobber fortsetter å forsvinne til Kina og finansinstitusjonene har fortsatt de samme frie tøylene som ble lovet innstrammet. 

Et delt land

USA har alltid vært delt.

– 62 prosent av hvite menn stemte på Romney, og bare 35 på Obama. 93 prosent av afroamerikanere stemte på Obama.

Kommentarer på Facebook og Twitter jeg leser vitner om et lettelsens sukk over at den erkekonservative mormoneren Romney ikke ble valgt inn, og at “forstanden og vettet, fremfor storkapitalen vant”. Også det sekulariserte politiske Europa finner det greiere å samarbeide med den sittende presidenten enn med en tidligere misjonær i Frankrike som sikkert må rådføre seg med den allmektige før enhver politisk beslutning.

Noe av det mest foruroligende med valget i år er hvor delt og politisk polarisert landet har blitt. Selvbestemt abort og innstramninger i finansnæringen sees på som “illegitim statlig innblanding”. Selv det å ha statlig finansiert helsevesen, noe som mange land tas for gitt, sees på som en trussel mot “the American way” og snikinnføring av sosialisme. 

Høyredreiningen republikanerne fikk under Romney innebar at partiet ble mer politisk uspiselig enn på lenge for blant annet kvinner, høytutdannede unge, latinoinnvandrere og svarte. En av de bedre analysene som jeg leste i dag var den av Dagbladets kommentator Andreas Wiese. Han sa det helt klart og klinkende: “Republikanerne er blitt partiet for eldre, hvite menn”. 

Wieses skriver i kommentaren at USA er i ferd med å bli delt etter etnisk tilhørighet.

– 62 prosent av hvite menn stemte på Romney, og bare 35 på Obama. 93 prosent av afroamerikanere stemte på Obama, mens bare seks prosent på Romney. 71 prosent av dem med latinamerikansk bakgrunn stemte på Obama, mens 73 prosent av dem med asiatisk avstamning stemte på ham. Bare 27 prosent av latinamerikanerne og 26 prosent av asiatene stemte på Romney.

Klare skillelinjer

Hvis dette er en utvikling som fortsetter, så vil i større grad faktorer som etnisitet og kjønn avgjøre politisk ståsted. Etniske minoriteter vil i større grad slutte opp om demokratene og andre liberale og progressive krefter. Og republikanernes neste landsmøte vil nok sikkert bli preget av (i første omgang) sårslikking, før man går over til kampen om partiets fremtidige sjel. Skal republikanerne bli mer progressive og mer moderne? Eller fortsette å bli i større grad et samlingssted for unge sinte hvite menn som liker å gå i telselskap, religiøse fundamentalister og verdikonservative?

Enkelte stater ga ikke Obama mer enn 20 til 30 prosent. Særlig skjedde dette ekstremt konservative delstater i sør som Alabama, eller rurale stater som Idaho i Midtvesten. Å tro på at den sittende presidenten kan skape samhold på tvers av slike stålharde gjerder er som å tro på julenissen. For det er langt mellom den høytutdannede og urbane New York´eren, den ultrakonservative og bigame mormonske farmeren i Utah og den papirløse mexicaneren som jobber for en luselønn i California.

Historien har vist at såpass sterke skillelinjer kan rokke ved samfunnsfundamentet. For Obamas del så får man håpe at dette forblir et uenighetsfellesskap fremfor noe med mer skjebnesvangre konsekvenser.