Er vi for raske på avtrekkeren?

 
Foto:Illustrasjonsfoto: Brian Yap
Trekker vi i dag konklusjoner altfor raskt? Er terskelen for å anklage den ene og den andre for å være rasist altfor lav?
0Shares

I forbindelse med en artikkel jeg publiserte på Utrop.no forrige uke har jeg i etterkant blitt anklaget for å ha rasistiske holdninger til nordmenn, for å være respektløs og ikke eie empati for nordmenn. Videre har jeg blitt anklaget for å være et usympatisk og identitetsstjelende individ som stjeler nordmenns rett til å eksistere i eget land. Jeg har ikke noe i mot at det finnes mennesker der ute som måtte tro og mene at jeg er alt dette, fordi jeg kjenner meg selv såpass godt og vet at det ikke stemmer. Men anklagelsene og debatten som blusset opp på kommentarfeltet vekket min oppmerksomhet og gjorde meg nysgjerrig; er vi altfor raske på avtrekkeren?

Er du rasist, eller?

Se for dere en situasjon på bussen eller på gata, hvor en tenåringsgutt med minoritetsbakgrunn av en eller annen grunn plutselig roper ut ”Er du rasist, eller?” til en eldre mann med lyst hår og blå øyne. Jeg har vært vitne til lignende situasjoner som denne, noen hvor vedkommende som anklager den andre for å være rasist faktisk har en grunn. Andre ganger har vedkommende altfor fort dannet seg en konklusjon og trekker rasisme-kortet for kjapt og uten grunn. I min situasjon videreformidlet jeg en artikkel som var skrevet av medieviter og journalist Øyvind Fjeldstad, hvor han har en retorikk hvor ordet blendahvitt dukker opp. Jeg videreførte denne retorikken, fordi den har en spissformulering som vekker folks oppmerksomhet. Dette slo tilbake på meg og endte med at jeg ble anklaget for det ene og det andre i kommentarfeltet. Blant annet for å være rasist.

Omvendt-rasisme-kortet blir som oftest trukket frem og brukt for hva det er verdt, særlig av sofakommentatorer i nettdebatter og kommentarfelt.

Omvendt rasisme

I Utrops 12. Utgave, ble det skrevet om omvendt rasisme. Kari Helene Partpouli, leder i Antirasistisk Senter (ARS), sier at ut i fra hennes personlige erfaringer, så har hun opplevd at begrepet ”omvendt rasisme” ofte blir brukt av de som fornekter at rasisme mot minoriteter eksisterer. Tilbake til kommentarfeltet på artikkelen min ”Navs blendahvite verden” kan man se at det er nettopp ordbruken min som fremprovoserer reaksjon blant de med den krasseste kritikken og anklager om meg. Når det gjelder dagligdagse situasjoner, så har jeg aldri vært vitne til at en tenåringsgutt med lyst hår og blå øyne har anklaget en eldre farget mann for å være rasist. Derimot har jeg lagt merke til at der det omvendt-rasisme-kortet som oftest blir trukket frem og brukt for hva det er verdt, særlig av sofakommentatorer i nettdebatter og kommentarfelt. Ja, det finnes noen profilerte personer som Hanne Nabintu Herland og Jan Simonsen som har brukt dette kortet, men ellers er det veldig få andre som jeg vet om.

Rasisme eller diskriminering?

Rasisme og diskriminering er ord som ofte blir brukt når man snakker om minoriteter eller gjerne i forbindelse med det mer negativt ladede ordet ”innvandrere”. Hva som ofte blir glemt når man anklager den ene og den andre for å være rasist eller for å diskriminere noen, er at rasisme og den såkalte nyrasismen er ideologier. Det vil si forestillinger om at en gruppe mennesker er bedre enn andre. I rasismen var det snakk om at det var biologiske forutsetninger som gjorde en ”rase” bedre enn den andre. I nyrasismen har man beveget seg litt vekk fra det biologiske aspektet og kategoriserer ulike grupper ut i fra kultur. Diskriminering er en handling, hvor noen blir dårligere behandlet fordi de er den de er. Når folk ikke klarer å skille mellom hva som er rasisme eller hva som er diskriminering, fører dette dessverre til at disse begrepene, og særlig rasisme-begrepet, blir misbrukt og mistolket i hverdagen. Hva om det som fikk tenåringsgutten med minoritetsbakgrunn til å anklage den eldre mannen med lyst hår og blå øyne, skyldtes at han følte seg urettferdig behandlet? Skal det være en gyldig nok grunn for å anklage en annen for å være rasist?

Avslutningsvis vil jeg få frem noe sosiolog og fafo-forsker, Jon Rogstad, trakk fram høsten 2009 under forelesningen ”Rasisme og diskriminering”. Han spurte forsamlingen om hva vi mente burde veie tyngst – intensjonen til den eldre mannen med lyst hår og blå øyne bak handlingen eller det han sa som fikk tenåringsgutten med minoritetsbakgrunn til å anklage for å være rasist eller guttens oppfattelse? Det var delta meninger fra salen på dette spørsmålet.

Ps: For orienteringens skyld, så er jeg ingen rasist. Jeg har i tillegg også en veldig stor respekt og empati for alle de forskjellige menneskene som bor i Norge. Og jeg er fullt klar over at rasisme går begge veier. Noe som veldig mange av de som leste artikkelen var raske og tydelige på å minne meg om.