Dilemmaer om ekteskap

Norskfødte barn av innvandrerforeldre velger oftere ekteskap som samlivsform, viser en ny SSB-rapport.

For 30-40 år siden det var mange uskrevne regler når unge skulle gifte seg i Andesregionen (Bolivia, Peru, Ecuador og deler av Colombia, Argentina og Chile). Folk som kom fra kystområdene, så ned på dem fra fjellet, og sa det var utenkelig at barna deres skulle gifte seg med noen fra høylandet. Ikke bare mente de at fjellfolkene var indianere og ikke snakket bra spansk, de sa sågar at det ikke var ordentlige mennesker. 

Men det samme gjaldt mellom ulike deler av høylandet. Det var ikke akseptert å gifte seg med folk fra andre deler av Andes. Derfor var det mange som hadde samme etternavn i landsbyene. Presset var sterkt mot dem som ville gifte seg med noen utenfra, det var bedre med kjentfolk, ja mer “fornuftig”, mente foreldrene.

Tiden har rent ut for disse forestillingene, og i dag er stadig vanligere at de unge bestemmer selv. Likevel henger noe av den gamle tankegangen igjen fremdeles.

Presset var sterkt mot dem som ville gifte seg med noen utenfra.

Dette kan ses i sammenheng med den norske regjeringens satsing mot tvangsekteskap, som vi skriver om i denne utgaven, og som er omfattende. Utrop ser i hovedsak positivt på tiltakene. I Norge i 2013 skal individet selv bestemme hvem hun eller han vil gifte seg med. Vold og trusler mot dem som ikke følger familiens ønsker, er helt uakseptabelt og dessuten straffbart. 

Men i et byråkratisk samfunn som Norge er det alltid en fare for at statens penger kan gå til lite effektive tiltak. Utrop ser i denne utgaven nærmere på hvordan de statlige millionene mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem sosial kontroll brukes. Det er ikke alltid like lett å trenge gjennom byråkratspråket og hæren av kommunikasjonsrådgivere. Men i denne utgaven kan leserne få et innblikk i hvordan de statlige satsingene fungerer.

Som avslutning en liten anekdote fra Andesregionen: En berømt forfatter derfra fikk nobelprisen i litteratur i 2010. Han valgte å gifte seg med sin tante da han var 18 år gammel. De bodde sammen mens han skrev sine mest berømte romaner og fortellinger. Noen år senere ble de separert, og denne gangen valgte forfatteren å gifte seg med sin kusine, som fremdeles er hans kone. Han fikk merke hvor lite sosialt akseptert dette var, og opplevde sterke sanksjoner og kritikk fra familien, for i hans sosiale miljø var det et stekt tabu forbundet med å gifte seg med nære slektninger.