Ordene vi bruker i innvandringsdebatten er upresise – og ordet 'integrering' går i så forstand av med seieren.
Foto: Gov.uk
Det har gått inflasjon i ordet integrering – vi som tror på styrken i menneskelig forskjellighet må finne nye ord.
1Shares

Hvis du nå forberedte deg på å lese en tekst som går i dybden av hvordan ordet integrering skal tolkes, spekket med kilder fra språkeksperter i inn- og utland, og med eksempler på hvordan høyresiden har misforstått og venstresiden har skjønt det, ja, så blir du skuffet – eller kanskje positivt overrasket. Vi er forbi den praten. For lengst.

Språk i endring

Jeg vil altså ikke gå i detaljer om ordene, men bare for å legge bakteppet: Det er nå – med rette – blitt nærmest arrogant å påstå at ordet integrering handler om å «møtes på midten», «flettes inn i hverandres ideer og handlinger» – eller hva man ellers måtte holde fast ved av falmende illusjoner. For i Store norske leksikon kan vi, ikke om ordets opprinnelse, men mer interessant, om ordets bruk: lese det svart på hvitt: Økt grad av kulturelt mangfold, særlig som følge av innvandring, har siden 1970-tallet gitt begrepet «integrasjon» nye og kontroversielle betydninger.  

Ikke at de eldre og mest radikale forklaringene på dette nå veldig betente ordet er særlig radikale heller: I Merriam-Webster’s Dictionary – «America’s most trusted dictionary» hvis vi skal tro nettsidene, heter det at integrering er «inkorporasjon av jevnbyrdige inn i et samfunn eller en organisasjon bestående av individer eller grupper». Så det er, også i ordets opprinnelige betydning, snakk om at noen skal innlemmes i noe. Ikke flettes sammen, smeltes sammen, møtes på midten, lære å sette pris på hverandres tanker og handlinger eller andre ting vi som sverger til styrken i menneskelig mangfold kanskje kunne ønske oss. Et ord som beskriver dette mangler muligens helt i innvandringsvokabularet – kom gjerne med forslag!

Så det er altså på det rene nå. Ordet integrering har i beste fall skiftet innhold og i verste fall fått helt ulikt innhold avhengig av hvem som benytter det. Og slik er det jo med mange begreper. Språket forandrer seg.

Alle vil ha integrering

Problemet er fraværet av et ord som er dekkende for å beskrive den prosessen som kan og/eller bør foregå når to grupper møtes i et land de skal bo sammen i. Ordet som kan beskrive at vi setter pris på og bruker hverandres styrker og gir plass til hverandres særegenheter. Altså for de av oss som mener dette er et mål.

Uavhengig av hva ulike mennesker måtte mene med ordet integrering – det er et annet, og spør du meg, litt utdatert tema – kan vi altså konkludere med at det har gått inflasjon i ordet. For FrP snakker varmt om integrering, og det samme gjør Bjørnar Moksnes, Jonas Gahr Støre, Hege Storhaug, SIAN og Ytringsfrihetskommisjonen og fanden og hans oldemor. Og da sier det seg liksom selv at ikke denne eklektiske cocktailen av tankesett mener det samme når de bruker ordet.

For jeg ser at FrP på sine nettsider fremhever viktigheten av integrering: «Vi må sikre en god integrering av de som skal bosettes i Norge». Og langt inn i subkategoriene på SVs nettsider møter vi beskrivelser fra samme retoriske skuffe, de vil «sikre gode integreringstiltak».

Begrepene som betyr alt og ingen ting

Ovennevnte fenomen beskrives godt i Utrop-skribent Assad Nasirs innlegg Asylpolitikken språk stopper vårt moralske kompass fra å aktiveres, for som Nasir påpeker, brukes eksempelvis begrepet «streng men rettferdig asylpolitikk» over en lav sko. Alle partiene kan stort sett si seg enige i dette begrepet, men svaret på hva det innebærer flagrer et sted i vinden, for nå å si det med en gammel protestsang.

Og her presiserer Nasir at språket er viktig. Han forklarer at vi i øyeblikket har et felles asylspråk – fra ytre høyre til ytre venstre – som i all hovedsak tar sikte på, eller i hvert fall har den effekten, å gjøre det så surt for asylsøkere i Norge at ryktet om hvor begredelig behandling man får her sprer seg og stanser nye potensielle asylsøkere fra å banke på døra. Denne situasjonen er for de som desperat trenger hjelp direkte farlig

For hvis vi antar at Nair har rett, blir det nærmest underordnet om man ønsker innvandrere dit pepper’n gror eller inn i våre hjerter. Det blir altså umulig å samles om noen strategi når vi alle kaster rundt oss med begreper som kan bety alt og ingen ting. Hva betyr det høyst subjektive «streng men rettferdig»? Og igjen: Hva mener vi med den nå totalutslitte klisjeen «god integrering»?

Nå kommer jeg snart å integrerer deg!

I et eksempel mener Aftenposten i et innlegg fra den 20. juni i år å kunne bringe leserne en undersøkelse om hva nordmenn mener «om innvandring og integrering». Hvis denne skal ha noen verdi, fordrer det altså en felles forståelse av hva integrering er. Denne finnes beviselig ikke. Det er vi alle vitner til på daglig basis.

Ordet integrering kan slik det ser ut akkurat nå mange måter sammenlignes med ordet ‘kulturuke’, slik beskrevet i et dikt med samme navn av Jan Erik Vold-dikt fra 1969 («ulturkuke, ulturuke, ultkuruke» osv.) Slik er det også med integrering. Det er blitt til en litt monoton lyd mot trommehinnene. En summing, eller, for ikke å undergrave ordet helt: kanskje et substantiv som beskriver en prosess man utfører ved hjelp av en gammel, bråkete kjøkkenmaskin fra 1970-tallet.

Representanter for Fremskrittspartiet og deres meningsfeller bruker, morsomt nok, gjerne begrepet som om det er noe man gjør mot noen, type: «Hvis du ikke skjerper deg, kommer jeg og integrerer deg», eventuelt noe man som innvandrer må styre med selv bak lukkede gardiner, type: «Du får komme tilbake på jobb når du har integrert deg!»

Vi skylder innvandringsdebatten et nytt ord

Og når det famøse begrepet, pussig nok, fortsatt brukes i mediene i dag, må jeg anta at det er snakk om en slags journalistisk latskap. Litt som når man ikke helt finner det riktige ordet og slenger på en smiley eller tre utropstegn i stedet for å ta den tiden det tar å lande på det dekkende begrepet.

I alle tilfeller: Erstatningen for ordet, og hva denne i tilfelle skal romme er ikke helt klar enda, men la oss begynne å snakke om det nå. Det haster.

I mellomtiden bør vi ty til førstehjelpens første bud: «Stans ulykken». Står barnet ditt or rister med en strikkepinne i brødristeren? Vel, så trekker vi ut kontakten. Og er vi en hel gjeng som har fått vokabularet vårt stjålet av de som vil lukke dørene for de som trenger hjelp, vel, så tror jeg slaget om ordet er tapt. Og vi skylder denne debatten – sentral i Norge i over femti år nå – et nytt og bedre ord.

Derfor:
Vær så god, FrP, SIAN, Human Rights Service, Arbeiderpartiet, SV, Høyre, VG, Klassekampen, Resett og Rødt – her har dere ordet integrering. Bruk det til det dere vil.

Og for mitt eget vedkommende: Integrering, hvil i fred.