Sju år etter terrorangrepet mot Al-Noor: Ble norske muslimer egentlig tryggere?

10. august 2019 skjøt og drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i familiens hjem i Bærum.

Deretter kjørte han til Al-Noor Islamic Centre, bevæpnet med rifle og hagle og med mål om å drepe muslimer.

Tre personer var fortsatt i moskeen da han kom inn. Manshaus ble overmannet av personer som befant seg der, og ingen ble truffet av skuddene inne i moskeen.

Dagen etter skulle flere hundre mennesker ha samlet seg der for å feire id al-adha. Evalueringen av politiets og PSTs håndtering slo senere fast at konsekvensene kunne ha blitt langt større dersom angrepet hadde skjedd på et annet tidspunkt.

Sju år senere er spørsmålet ikke bare hvordan Norge minnes terroren.

Det er også hva som faktisk er blitt tryggere for norske muslimer siden 10. august 2019.

Politiet skal ha direkte kontakt med moskeene

En konkret endring er kontakten mellom politiet og muslimske trossamfunn.

I regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet for 2025–2030 står det at Politidirektoratet skal ha jevnlige møter med muslimske trossamfunn.

Politidistriktene er samtidig pålagt å gjennomføre tilsvarende møter lokalt.

Muslimske trossamfunn skal også ha etablerte kontaktpunkter hos politiet, slik at de raskt kan utveksle informasjon dersom en trusselsituasjon oppstår.

Tiltaket kan ses i direkte sammenheng med erfaringene fra terrorangrep og andre alvorlige hendelser der trossamfunn kan bli mål.

– Alle skal oppleve trygghet og sikkerhet, uavhengig av bakgrunn, slår regjeringen fast i handlingsplanen mot muslimfiendtlighet.

Eget kompetansemiljø for hatkriminalitet

Også politiets arbeid med hatkriminalitet er blitt mer systematisert.

Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet skal hjelpe politidistriktene med å avdekke, forebygge og etterforske hatkriminalitet og kan bistå i konkrete saker.

Kompetansemiljøet driver også opplæring i politidistriktene, blant annet om hatkriminalitet rettet mot muslimer.

I statsbudsjettet for 2024 ble miljøet styrket med fem millioner kroner. Regjeringen har samtidig bestemt at den nasjonale statistikken over hatkriminalitet skal videreutvikles slik at myndighetene får bedre kunnskap om hvilke grupper som rammes.

Islam fortsatt blant registrerte hatmotiv

Tallene viser samtidig at problemet ikke er borte.

Politiet registrerte 1.123 anmeldelser som hatkriminalitet i Norge i 2025.

Det var en nedgang på 4,2 prosent fra året før, men politiet understreker at antallet anmeldelser samlet sett har økt over tid fra 2014 til 2024.

Hudfarge og etnisitet var fortsatt det vanligste registrerte hatmotivet. Deretter fulgte seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, islam og andre religiøse motiver.

Regjeringens handlingsplan viser samtidig til at et flertall av hatkriminalitetssakene der religion eller livssyn er motiv, er rettet mot muslimer.

Politiet advarer om mørketall

Et fall i antall anmeldelser betyr derfor ikke nødvendigvis at færre blir utsatt.

Politiet understreker selv at det trolig finnes betydelige mørketall.

– Det er grunn til å tro at det fortsatt er høye mørketall innen alle de vernede grunnlagene, sier politimester Ida Melbo Øystese.

Politiet peker også på at hatkriminalitet i økende grad må forstås som noe som skjer både i det fysiske rom og på digitale plattformer.

Internasjonale konflikter og politiske strømninger kan påvirke terskelen for hatmotiverte handlinger også i Norge.

30 tiltak mot muslimfiendtlighet

Regjeringen lanserte i desember 2024 en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet for perioden 2025–2030.

Den inneholder 30 tiltak fordelt på tre hovedområder: dialog og demokrati, kunnskap og kompetanse og trygghet og sikkerhet.

Blant tiltakene er en muslimsk veiviserordning, styrket støtte til arbeid mot rasisme og hatefulle ytringer, bedre kunnskap om muslimers levekår og mer kompetanse om hatkriminalitet i politiet.

Regjeringen har også bestilt nye undersøkelser av holdninger til religiøse og etniske minoriteter.

En ny omfattende holdningsundersøkelse om blant annet synet på muslimer skal etter planen publiseres i 2027.

Da planen ble lansert, viste regjeringen til at mer enn én av fem i den norske befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, mens omtrent én av tre har utpregede fordommer mot muslimer.

Terrorangrepet endret arbeidet i moskeen

Et av de mest synlige resultatene etter angrepet finnes i selve Al-Noor-moskeen.

Kort tid etter terrorangrepet tok moskeen initiativ til Stiftelsen 10. august.

I dag driver stiftelsen et minne- og læringssenter i lokalene der angrepet skjedde.

Spor og gjenstander fra terrorangrepet er bevart i utstillingen, og skoleelever og andre besøkende får undervisning om rasisme, muslimfiendtlighet, radikalisering og ekstremisme.

Stiftelsen samarbeider blant annet med Bærum kommune, politiet og lokale skoler.

Myndighetenes nye felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene beskriver dialog og forebygging av muslimfiendtlighet som sentrale deler av stiftelsens arbeid.

Angrepet skapte varig utrygghet

Regjeringens egen handlingsplan viser samtidig hvorfor formelle tiltak ikke alene kan brukes som mål på trygghet.

Under rettssaken etter Al-Noor-angrepet kom det fram at terroren hadde skapt utrygghet blant norske muslimer.

Noen fortalte at de følte seg mer usikre når de skulle delta i bønn. Enkelte hadde sluttet å gå i moskeen etter terrorangrepet.

Det gjør spørsmålet om trygghet større enn politiberedskap og fysiske sikringstiltak.

Trygghet handler også om hvorvidt muslimer tør å være synlige som muslimer, oppsøke moskeen, delta i samfunnsdebatten og anmelde hatkriminalitet når de rammes.

Hva er faktisk blitt tryggere?

Sju år etter angrepet finnes det dermed flere konkrete endringer enn i 2019.

Politiet har fått sterkere nasjonale strukturer for arbeidet mot hatkriminalitet. Muslimske trossamfunn skal ha direkte kontaktpunkter hos politiet. Hatkriminalitet kartlegges nasjonalt hvert år. Og regjeringen har en egen femårig handlingsplan med tiltak rettet direkte mot muslimfiendtlighet.

Men flere sentrale spørsmål står fortsatt åpne:

Har alle muslimske trossamfunn faktisk fått kontaktpunktet i politiet som regjeringen lover? Hvor mange moskeer har etablert konkrete sikkerhetsrutiner sammen med lokale politidistrikter? Har andelen muslimer som opplever seg utrygge gått ned siden 2019? Og blir en større andel muslimfiendtlig hatkriminalitet faktisk anmeldt og registrert?

Det er først når slike spørsmål kan besvares med tall og erfaringer fra norske muslimer selv at det blir mulig å si hvor mye tryggere Norge faktisk er blitt siden 10. august 2019.