Late snyltere?

Mange hevder at innvandrere utnytter sosiale velferdsordninger i Norge og ikke ønsker å jobbe. Stemmer det? Les svaret i Mangfoldige meninger!
0Shares

Tall fra NAVs register viser at arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere var på 6,1 prosent i november 2011. Mens arbeidsledighet blant resten av befolkningen var på 1,8 prosent.

Det er altså noe høyere arbeidsledighet blant bosatte innvandrere enn befolkningen ellers. Jeg vil allikevel hevde at en arbeidsledighet på 6,1 prosent tyder på at innvandrere flest ikke er late, men jobber hardt og betaler skatt.

Gale påstander
En del nordmenn benytter seg av kommentarfelt i nettavisene til å hevde at innvandrer med mørk hud har flere rettigheter enn etniske nordmenn, og får flere ytelser fra NAV. Etter lang arbeidserfaring med disse spørsmålene kan jeg slå fast: Denne påstanden er helt feil, innvandrere har ikke flere rettigheter enn nordmenn. I en god del tilfeller har innvandrer naturlig nok færre rettigheter enn nordmenn. 

Innvandrere flest ikke er late, men jobber hardt og betaler skatt.

De fleste som jobber med innvandrere, er enige om at arbeid er nøkkelen til god integrering. Det er vanskelig å integrere personer som ikke har en jobb å gå til, familier som faller ned i fattigdomsgrøften med dårlig økonomi og helse. En del barn dropper ut av skolen fordi de ser at minoriteter uansett ikke får jobb. Et etnisk klassedelt samfunn med hvite nordmenn innenfor og ikke-vestlige minoriteter utenfor den store sosiale møteplassen kan føre til alvorlige sosiale problemer.

Skumle navn
Årsakene til arbeidsledighet blant innvandrere er sammensatte. Forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen fikk for to år siden tillatelse til å sende ut 1800 parvise, fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger. Resultatet viste at jobbsøkere med utenlandsklingende navn har 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til intervju. Forskningsrapporten slår fast at årsaken til dette er diskriminering. Dette vil i praksis si at innvandrere har 25 prosent mindre sjanse til å få seg jobb.

Professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen mener at arbeidsgivere er opptatt av kompetanse i videre forstand, for eksempel muligheter til nettverksbygging. Det kan slå uheldig ut for innvandrere med lite kjennskap til norsk kultur. Arbeidsgivere er usikre på om utdanning fra innvandrernes opprinnelsesland kan sidestilles med tilsvarende utdanning i norsk sammenheng. Språkproblemer kan selvsagt også være en viktig barrière, men også kulturforskjeller.

Overkvalifiserte innvandrere
Det fremkommer av en undersøkelse fra Eurostat at 26 prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er overkvalifisert i jobben sin, mens bare 11 prosent av etnisk norske arbeidstakere er overkvalifisert. Fakta tyder på at innvandrere gjør det de kan for å yte mest mulig til det norske samfunnet, men de møter utfordringer fra stor samfunnet som gjør det vanskelig for dem.

Alt dette tyder på at innvandrere blir diskriminert i det norske samfunnet. Dette mener jeg er hovedårsaken til at det er høyere arbeidsledighet blant innvandrere enn befolkningen ellers. Arbeidsgivere må gi personer med innvandrerbakgrunn sjanse til å bidra i jobbsammenheng. Det er ingen tvil om det norske samfunnet går glipp av store ressurser når ingeniører ender opp med å kjøre buss og taxi.