– Politiet må lære av sine feil

Advokat Arvin Sjødin kritiserer politiet i Rogaland for fordomsfull etterforskning.
Foto: Scanstockphoto
Politiet bør vise mer vilje til å lytte når minoritetsgrupper påpeker trakassering og forfølgelse. Antisemitismens lange historie i Europa setter politiets uvilje i et trist og grelt lys, mener debattant Mina Adampour.

Leder for Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, ettersøkte i mars i år en konkret registrering av antisemittisk hatkriminalitet i Norge.

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Morten Hojem Ervik, gir negativt svar tilbake, og utdyper videre: «at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige.»

Svaret fra Politidirektoratet vitner ikke om en likegyldighet, men en foruroligende trygghet om at politiet gjør et godt nok arbeid. Noe som er en selvmotsigelse når Det mosaiske trossamfund opplever 11 tilfeller av trakassering på én måned.

Bør lytte
Dersom dette er en økning, noe som ikke er urimelig å tro, må politimydighetene imøtekomme norske jødiske borgere som opplever disse truslene, på en mer human måte. Å lytte til deres krav er ett.

Registrering vil resultere i en sterkere og mer oversiktlig statistikk. Hvis registrering ikke skjer i fremtiden heller, vil det som lederen for Det mosasiske trossamfund poengterer føre til at vi er: «i dårlig stand til å kjempe mot det viruset som antisemittisme representerer i et samfunn.»

En kan ogå sette spørsmålstegn ved myndighetenes holdning, og om denne fører til at det skapes en vegring mot å gå til politiet når norske jøder opplever trakassering, sjikane og trusler.

Innrømmer svak kunnskap
Å erkjenne at man har hatt mangelfull kompetanse tidligere gir ingen trygghet, som politiet indirekte innrømmer, når de sier at de:«har mer kompetanse på dette området enn for bare noen få år siden.»

Når norsk jødiske borgere sier ifra, er det vår plikt å lytte, og handle. 

Hadde historien hatt myndigheter som vernet om sine jødiske borgere sterker, ville historien sett annerledes ut:

*Året 1215 måtte jøder i Europa gå med bestemt tøy og særskilte merker

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1290 fordrives jøder fra England

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1306: utvises jøder fra Frankrike

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1429: utvises jøder fra Spania

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1648: jøder slaktes i dagens Polen og Ukraina

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1711: mener visse dansker at jødene hadde forgiftet brønnene i København

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1819: i løpet av to uker angripes jøder og det utføres hærverk på jødiske forretninger

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I 1881: pogromene i Russland starter

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I perioden 1903-1919: pogromer I Østeuropa

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I  perioden 1933-1945: likvidasjonen av seks millioner jøder under Holocaust

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

*I perioden 1967-1972: Polen førte en kampanje mot jødiske borgere

– at vi ikke registrerer antisemittisme i en egen kategori, betyr ikke at vi er likegyldige

Vi kan lytte til historikere, og handle mer effektivt, nå.