En seier å endre mening

Asylbarnas sak har skapt oppmerksomhet i arbeiderbevegelsen, mener kommentarinnsenderen
Saken om de såkalte «lengeboende» asylbarna gjorde størst inntrykk, skriver Eddie White som deltok på konferanse med tillitsvalgte fra LO i Vestfold.
0Shares

Tillitsvalgte fra LO-familien i Vestfold var nylig samlet til fylkeskonferanse i Åsgårdstrand. Som alltid er det mye å diskutere når tillitsvalgte møtes på tvers av tariff- og organisasjonsområder, offentlig- og privat sektor.

Hva som binder oss sammen er våre grunnverdier om solidaritet og kampen for et samfunn basert på et retteferdig fellesskap der alle hører hjemme. Mange saker blir tatt opp og diskutert på en fylkeskonferanse – alle like viktige – enten det er det kommende stortingsvalget, kampen mot sosialdumping, NHOs angrep på streikeretten, den politiske situasjonen i Sverige eller like rettigheter for lesbiske og homofile.

Man sitter alltid igjen med en mengde forskjellige inntrykk etter at møtet er avsluttet. Men jeg tipper at saken som gjorde størst inntrykk, er uttalelsen som ble foreslått av LO i Horten om de såkalte «lengeboende» asylbarna.

Vakt oppmerksomhet
Barnas sak har vekt oppmerksomhet blant folk over hele landet, også innenfor arbeiderbevegelsen. LO i Vestfold har lenge vært kritisk til regjeringens manglende oppfølging av FNs barnekonvensjon og ignorering av asylbarnas rettigheter etter vårt eget lovverk.

Det er nå et stadig økende press på Arbeiderpartiets ledelse om å lytte til folkets røst. Lokalpartilag i Tromsø, Bergen, Oslo, Fredrikstad, Sandefjord og flere andre har fattet vedtak som ber om at myndighetene må rydde opp i saken som garantert kommer til å ta stor plass på partiets landsmøte i april.

Er det for mye å forvente at Arbeiderpartiets ledelse snart må forstå at de er i utakt med egne medlemmer og støttespillere i fagbevegelsen? Som uttalelsen fra fylkeskonferansen i Vestfold så riktig sier: «Noen ganger kan det være en seier å endre mening.»

Uttalelsen fra LO i Vestfold, Åsgårdstrand, 1. mars 2013

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Dette er ord fra Øverland som kan være dekkende for 450 ”lengeboende” barn som den norske staten sier ikke lenger er ønsket i Norge. LO Vestfold er skuffet over den altfor tøffe holdningen disse barna blir møtt med.

Det brukes så mange ord om hvor godt Norge er å bo i, alle rettigheter vi har opparbeidet og mulighetene vi gir våre barn. Vi snakker om solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og samhold. LO Vestfold utfordrer våre politikere til å vise at dette er mer enn festtaler, men at dette gjelder også for barn som ikke har den samme lykkestjernen over seg som
de fleste andre norske barn har.

Disse barna burde ha det samme utgangspunktet.

Mange er født i Norge, går i barnehage og skole og kunne blitt våre framtidige arbeidstakere og skatteytere. Det er urimelig at disse barna straffes for treghet i saksbehandlingsprosesser eller foreldrenes valg og at staten velger å sende barna ut av det landet som de betrakter som sitt hjemland.

Artikkel 3 i FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 sier det ganske enkelt:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

LO Vestfold oppfordrer våre folkevalgte politikere til å tenke seg om, og gjøre det mulig også for disse barna å se en trygg framtid i møte. La oss løse de utfordringene som gjør at barna har blitt satt i denne umulige situasjonen og la barna få bli i Norge der de hører hjemme. Noen ganger kan det være en seier å endre mening.

Du kan lese mer om asylbarna her