Kronikk

Haster med tiltak mot ekstremisme i skolen

Ofte handler debatten om innsyn i religiøse friskoler mest om koranskoler. Her må vi som samfunn heller ha et helhetlig blikk på saken, mener lederskribenten.
Foto: East London Mosque
Når en gruppe mennesker trekker seg fra fellesskapet og lever i et mørkt og isolert hjørne, er det all grunn til å være bekymret for at de etter en tid endrer sin posisjon fra «isolasjon» til «konfrontasjon», skriver Masoud Ebrahimnejad.

For fem år siden publiserte jeg oppsiktsvekkende funn fra min undersøkelse på hovedfag hvor jeg fremhevet viktigheten av mer undervisning om islam i norsk skole. Jeg understreket også at et mindretall av muslimske innvandrere er i faresonen for å bli rekruttert til ekstremisme på grunn av sterk verdikonflikt mellom hjemmene og den norske skolen. 

Dette lille mindretallet av muslimske innvandrere har lite verdifellesskap med det norske samfunnet, og danner dermed et isolert og parallelt samfunn på siden av det norske samfunnet. I dag ser vi en stor oppslutning om ekstremisme og den såkalte Islamske Stat i Norge og andre europeiske land.

Vi bør være bekymret
Et stort flertall av deltagerne i min undersøkelse uttrykte sterkt ønske om mer undervisning om i norsk skole fordi de mente andregenerasjon muslimske innvandrere har alt for lite kunnskap om sin religion. De er tørste etter å lære om islam, og uheldigvis trekker søken etter kunnskap islam dem mot useriøse og uautoriserte personer og organisasjoner.

Når en gruppe mennesker trekker seg fra fellesskapet og lever i et mørkt og isolert hjørne, er det all grunn til å være bekymret for at de etter en tid endrer sin posisjon fra «isolasjon» til «konfrontasjon». De begynner å hevne seg på et samfunn og en gruppe mennesker som har ignorert dem og presset dem ut av den lyse hverdagen til et mørkt hjørne. Det er akkurat der ekstremisme rekrutterer sine ofre. De jakter etter «ensomme ulver».

Muslimsk skole for integrering
Når en står i en sterk verdikonflikt med storsamfunnet, er det ingen grunn til å forvente at en seøv skal gå inn i en integreringsprosess og bli integrert i storsamfunnet. For slike personer trenger ekstra hjelp, og faktisk en katalysator. En katalysators funksjon er å bidra til at en blir en del av et miljø som man ikke ville klart å ta opp kontakt med på egenhånd og uten hjelp. Muslimske privatskoler kan være en slik katalysator for integrering i det norske samfunnet.

En velorganisert og faglig forsvarlig drevet muslimske skole som står under offentlig tilsyn og som følger norsk skoles læreplan kan redusere avstanden mellom den enkelte og det norske samfunnet. En slik veldrevet skole virker konfliktdempende i denne sammenhengen. Enkelte innvandrere/minoriteter har så store vansker med å fordøye samfunnets normer og verdier at de til slutt velger å forlate landet for en stund for å lære om sin opprinnelige kultur, religion og tradisjon. Men når de kommer tilbake, er de fortsatt en fremmed i et fremmed land. En muslimsk skole har mulighet til å hindre slike uheldige situasjoner blant det mindretall av muslimske innvandrere som føler seg mest utsatt og fremmedgjort.

Kunnskap motvirker ekstremisme
En muslimsk skole tilbyr et miljø hvor den enkelte får anerkjennelse og en følelse av tilhørighet. En trygg base for både jenter og gutter som kan delta i ulike aktiviteter på akkurat den måten som de vil. En slik skole gir riktig kunnskap til ungdommene som er ute etter å lære om sin religion. Flere studier fra andre land viser at de som er utrustet med riktig og oppdatert kunnskap om sin religion, er vanskelige å rekruttere til ekstremisme.

Statsministeren fremhever at ekstremisme er den største utfordringen vi har i dag, og en av våre kjente forskere, Lars Gule, mener at vi trenger mer undervisning om islam i skolen og oppfordrer lærere til å trosse læreplanen i KRLE og satse mer på undervisning om islam. Samtidig viser flere undersøkelser blant muslimske innvandrere at de roper etter mer undervisning om sin religion. Er det ikke på tide å gripe inn og gjøre et forsøk? Har vi ikke mange nok grunner til å ta sjansen å prøve mer undervisning om islam på skolen, og deretter vurdere resultatet? Vi må innse at vi er i en krisesituasjon hvor vi ikke har mer rom for feilsteg og tabber når det gjelder denne viktige saken, nemlig religion blant innvandrere.

Uvitende eller selvopptatte
Politikere som tross all kunnskap om integrering og utenforskap insisterer på 50 prosent kristendom i KRLE-faget, lever enten i en vakuum slik at de ikke skjønner hva som foregår rundt omkring i verden, eller de er rett og slett så selvopptatte og fokusert på symbolpolitikk at de bare vil vise at de finnes og gjør noe for sine kjernevelgere. Sunn fornuft forteller oss at muslimsk ekstremisme er en reell trussel, og uvitenhet og mangel på kunnskap er en av årsakene til denne ekstremismen.

Skal vi fortsatt basere vår argumentasjon mot en muslimsk privatskole på hva det hypotetisk kan føre til, som at det muligens kan forårsake segregering, og i mellomtiden være med på å skape enda flere ”ensomme ulver” som kan slutte seg til ekstremistene? Hvorfor ikke heller prøve å faktisk gjøre noe?