Helge Lurås er redaktør i Resett.
Foto: Resett
Det er vanskelig for liksom-avisen Resett å forholde seg til det faktum at dens redaksjon, sammen med USAs president Donald Trump, har mange meninger og holdninger til felles med masseskyteren i El Paso, Texas. Hvordan håndterer så Resett nyhetsbildet etter forrige helgs masseskytinger i USA, landet som er mye farligere enn Sverige?

Nok en gang har USA opplevd grusomme tragedier i form av masseskytinger. De to gjerningspersonene hadde tilsynelatende svært ulike motiver. I amerikansk politisk kontekst knyttes den ene til venstresiden og den andre til høyresiden.

Conor Betts, «venstresidens representant» etterlot et forvirrende bilde, som tilhenger av de demokratiske politikerne Bernie Sanders og Elizabeth Warren, tilhenger av den løse sammenslutningen Antifa, satanist og med et mulig ønske om å voldta.

Antifa er mer en paraply enn en fast gruppering, med varierende metoder og ideer omkring å bekjempe fascisme. I 2019 burde det ikke være kontroversielt å ha et slikt ønske, men de som kaller seg Antifa benytter både voldelige, ikke-voldelige, lovlige og ulovlige midler. Ut over å være mot fascisme, har Antifa lite med Warren og Sanders å gjøre. Satanisme finnes også i mange utgaver, fra tegneserieaktig opp-ned-kristendom til dyrking av egoet til en slags idé om at satanisme egentlig er naturreligioner fra før-kristen tid. Jeg har ikke fått med med hva slags satanisme masseskyteren i Dayton, Ohio skal ha vært en tilhenger av.

Resetts Erling Marthinsen kritiserer CNN for ikke å knytte Betts tettere til «venstresiden» i teksten «Masseskyteren i Ohio var venstreradikal – CNN hevder motivet ikke var politisk».

Betts etterlot seg ikke noe manifest, men beskrev seg selv på Twitter slik:
«he/him / anime fan / metalhead / leftist / i’m going to hell and i’m not coming back.»

Breitbart refererer til en en Twitter-konto som knyttes til Betts, @iamthespooker, som nå er suspendert. Her fant man flere eksempler på at drapsmannen deltok i såkalt doxing av ansatte i ICE, som er den føderale myndighet for toll og immigrasjon i USA. I tillegg skal han ha videreformidlet oppfordringer om å trakassere ICE-ansatte slik at de sluttet i jobben.
Det var også oppfordringer om å sabotere bilene til ICE-kjøretøyer, noe som er en ganske klar oppfordring til vold.

Etter at Trump ble valgt i 2016 skrev drapsmannen på Twitter: «This is bad»

Connor Betts skal ifølge tidligere medelever hatt en liste som inneholdt navn på klassekamerater han ønsket å drepe (gutter) eller voldta (jenter).

Dette er altså hva Breitbart og Resett oppfatter som politisk motiv og en tilknytning til amerikansk venstreside. Betts sitt forhold til ICE minner unektelig om noe de mest militante blant såkalte ANTIFA kunne ha funnet på, men resten? «This is bad» var jo holdningen til over halvparten av amerikanske stemmeberettigede, og ideer om å drepe og voldta kan vel bare knyttes til «venstresiden» blant mennesker helt uten politisk innsikt. Å like anime og metal er heller ikke noe spesielt for verken amerikansk eller europeisk venstreside, og sataniske sosialister eller amerikanske demokrater må sies å være relativt sjeldne.

Uansett skulle det være nærliggende å tro at Resett ikke trenger en særlig tydelig tilknytning for å konkludere vedrørende motiv.

Slik er det likevel ikke, straks det går an å peke på en tilknytning til Donald Trump.

Helge Lurås, Resetts redaktør og Ytringfrihetsforbundets sektleder, er ikke nådig med NTB, Resetts beste journalist, i teksten «NTB gjør alt de kan for å sverte Trump»:

I en artikkel om president Donald Trumps reaksjoner på alle forsøkene på å koble ham og hans uttalelser til motivene bak masseskytingen i El Paso, skriver NTB at han «fnyser» av anklagene om at han fører en splittende retorikk.     

Vi har sett det før. Ved å bruke utrykket «fnyser» forsøker NTB å skape helt klare assosiasjoner i folks hoder. Folk som «fnyser», er ikke seriøse mennesker. De er emosjonelle, barnslige eller urimelige folk.    

Når NTB omtaler folk de mener fortjener respekt, det vil si nær samtlige andre politikere, vil de bruke uttrykk som «tar avstand fra» eller «avviser».    

Dette er hva Trump faktisk sa:    

– Mine kritikere er politiske personer, de prøver å sanke poeng. I mange tilfeller prøver de å bli president.     

– Jeg tror retorikken min forener folk. Landet vårt går utrolig godt. Kina gjør det ikke godt hvis du ser på handelssituasjonen, sa han ifølge nyhetsbyrået DPA.     

Men NTB stopper ikke der. Helt uten de samme nedsettende ordene rapporterer de at «Demokratene som kjemper om å utfordre Trump i presidentvalget neste år, har vært nesten unisone i sin kritikk av presidentens retorikk, som de mener har gitt næring til en av gjerningsmennenes holdninger».    

Deretter finner NTB sin egen måte å skape forbindelse mellom Trump og terroristen i El Paso:    

«Noen av Trumps formuleringer er å finne igjen i en tekst som ifølge politiet er forfattet av mannen som skjøt og drepte 22 mennesker i El Paso. 21-åringen skal ha omtalt angrepet som et svar på en påstått latinamerikansk «invasjon» av USA, og FBI etterforsker om massakren var en terrorhandling. Trump har gjentatte ganger omtalt migrasjonen fra sør som en «invasjon», skriver NTB.    

Mer tendensiøst kan det ikke bli. Smak på denne: «Noen av Trumps formuleringer er å finne igjen i en tekst som ifølge politiet er forfatter av mannen som drepte 22 mennesker i El Paso».    

Så hvis noen bruker en vanlig formulering som en gang er brukt av noen andre, så berettiger det en assosiasjon mellom de ulike brukerne av det samme uttrykket?    

Hvorfor leser vi da aldri at NTB skriver etter en IS-aksjon at «noen av uttrykkene terroristene brukte er å finne igjen i Koranen»? Det ville forøvrig være en langt mer relevant parallell å trekke. NTB ville trolig kunne finne formuleringer i El Paso-skytterens tekst som også Barack Obama har brukt. (Hvis de hadde ønsket å sverte ham).    

Og NTB avslutter den «journalistiske» artikkelen på denne måten:    

«Da journalistene onsdag fortsatte å presse ham, sa Trump at han er «bekymret over veksten til enhver hatgruppe». Han lovet videre å «gjøre noe med det, uten å si hva».    

Kjære NTB: hvor ofte skjer det ikke at politikere lover å gjøre noe med ting, uten å presisere hva det er?    

Men hvor ofte er det at dere påpeker det med avslutningen «uten å si hva»?    

Hensikten fra Norsk Telegrambyrå er så klar og metoden for å skape et dårlig inntrykk av Trump så gjennomsiktig, at det virker som NTB er helt uten selvinnsikt.    

Dere må da kunne sverte Trump på mer sofistikerte måter enn dette. Eller skyldes det at dere har mange sommervikarer på jobb?    

NB: Resett publiserte den refererte NTB-artikkelen uten endringer. Vi mener det er riktig å eksponere våre lesere for ulike vinklinger. Det paradoksale er at enkelte likevel kritiserer Resett for å være et ekkokammer. 

Her er det nesten alt for mye å ta tak i. Lurås sin kritikk av NTB ødelegger umiddelbart hans kritikk av de som korrekt identifiserer Resett som et ekkokammer. Den redaksjonelle linjen og måten kommentarfelt modereres er det som gjør nettstedet til et ekkokammer, ikke at Resett må publisere så mye fra NTB for å kunne skryte av hvor mye som publiseres.

Dette er likevel ikke hovedsaken. I sin tekst forsøker Lurås febrilsk å fjerne eller så tvil om en relativt åpenbar tilknytning mellom gjerningsmannen Patrick Crusius (hvis navn han ikke en gang vil bruke) og Donald Trump. Han spekulerer løst i at Crusius kan ha brukt noen av Obamas ord, mens hans egne ord og handlinger med all tydelighet viser tilknytning til noe Trump har gitt uttrykk for utallige ganger.

https://www.nbcnews.com/think/opinion/trump-s-anti-immigrant-invasion-rhetoric-was-echoed-el-paso-ncna1039286

https://www.businessinsider.com/trump-shoot-them-video-resurfacing-after-texas-ohio-mass-shooting-2019-8?r=US&IR=T

Den åpenbare tilknytningen mellom Crusius og Trump har gitt Resett flere forklaringsproblemer. Det er nemlig åpenbare forbindelser mellom Crusius og Resett også. I november 2017 publiserte nettstedet Lurås sin tekst «Skjult i Holmøy-rapporten: Etniske nordmenn under 50 % i 2100». I vår delte han teksen «Så snart blir det flere afrikanere enn nordmenn i Norge. Du vil bli overrasket» med oss:

Vi kan også gjøre et motsatt regnestykke, og se på de gruppene som har et fruktbarhetstall som ligger over 2,1. I går kom også de siste tallene på det. Og den eneste landgruppen som ligger over, er afrikanske kvinner. Deres fruktbarhet var samlet på 2,55 i 2018.    

I 2018 var det til sammen 127.157 innvandrere fra Afrika i Norge i henhold til SSB. Hvis vi antar at deres fruktbarhet holder seg på 2,55 og regner oss fremover får vi følgende tall, og de antar videre noe urealistisk at det vil være null innvandring eller nyankommen familiegjenforening. Dette er tall som KUN tar utgangspunkt i dagens befolkning.    

I 2050 vil antallet afrikanere ha steget til 161.000, i 2080 til 205.000, i 2170 til 420.000. Antallet mennesker med afrikansk opphav vil passere antallet med etnisk norsk opphav omkring år 2250, altså om 230 år. Da vil det være om lag 700.000 afrikanere her, og 700.000 etniske nordmenn. Og i disse tallene er land i Midtøsten, samt Tyrkia, Afghanistan og Pakistan holdt utenfor.    

Det tar altså bare 230 år før en befolkning som i dag teller 127.000 mennesker er blitt flere enn en befolkning som teller 4,3 millioner så lenge differansen i fruktbarhet er 1,05 per kvinne (2,55 vs. 1,50).    

Det blir sannsynligvis flere afrikanere enn nordmenn lenge før det. Familiegjenforeningen må antas å fortsette, og om ikke annet vil de politiske partiene sørge for en stadig strøm av kvoteflyktninger i tillegg.    

I år 2500 vil det være 5,8 millioner etterkommere etter de 127.157 afrikanerne som bor i Norge i dag, mens det altså bare være 50.000 etterkommer etter de 4,3 millioner etniske nordmennene som bor her. Det er omtrent som forholdstallet mellom nordmenn og samer i dag.    

8. mars kan bli et interessant skue om et par hundre år, om den i det hele tatt feires. Og kanskje det finnes et «Norgesting» etter modell av Sametinget?    

Den som blir født, får se.  

Her ligger det klart under at «etnisk norsk» er hvit, og at våre nye landsmenn aldri blir reelle nye landsmenn. I tillegg er anslaget selvsagt underlig, siden Lurås velger å se helt bort fra hvordan fruktbarhetstallet går nedover for alle grupper her i landet, faktisk i hele verden.

https://www.faktisk.no/artikler/qoE/andelen-barn-fodt-av-innvandrerkvinner-er-stabil

Lurås sin siste tekst om temaet, «Aftenposten kaller den ubestridelige befolkningsutskiftingen i Vesten for en «konspirasjonsteori»», er såpass eksklusiv at den bare er tilgjengelig for abonnenter. Resetts Maria Zähler er ikke snauere enn sin redaktør, og i teksten «Ingen politisk sak er så viktig som kampen mot den demografiske revolusjonen», er det mange gullkorn:

Når man ikke har noe substansielt å komme med, er det lettvint å kalle ubeleilige fakta for konspirasjonsteorier.    

Det er utrolig ynkelig å klistre alle som ytrer sin bekymring for en fremtidig virkelighet der nordmenn er en minoritet i eget land til voldelige, høyreekstreme terrorister som hater alle ikke-hvite. Det er ikke den jeg er. Det er ikke sånn mine meningsfeller er.    

Aftenposten mener det er en konspirasjonsteori å bekymre seg for demografi. Det er nemlig en konspirasjonsteori å konstaterer at nordmenn kan bli en minoritet i Norge, mener de. Men dette kan faktisk skje, og vi er på god vei, som redaktør Lurås nylig konstaterte.    

Ubestridelige fakta    

Andelen nordmenn i Norge minker, og dette er et ubestridelig faktum. Også jeg vet at mange med innvandrerbakgrunn er gode borgere i dette samfunnet. Men det vi ser er at andelen nordmenn i landet fortsetter å minke, og rundt neste århundreskifte er det ikke umulig at andelen faller under 50 prosent, og det vil fortsette å minke derfra. Dette er med utgangspunkt i etablerte, legitime prognoser, godt skjult i Holmøy-rapporten. Ikke tall tatt fra løse luften.    

Norge blir et helt annet samfunn, et helt annet land. For et land defineres av folket og folkets kultur. Kulturen former landets lover og politikk.    

Den viktigste saken    

Dette er den viktigste politiske saken i vår tid. I politikken er det viktig å ikke være ensidig. Jeg er opptatt av mange forskjellige saker, men å få snudd den demografiske utviklingen må være topp-prioritet. Og det betyr ikke at vi hater eller at vi vil kaste ut alle som ikke er etnisk norske. Det betyr ikke at vi ikke avskyr rasisme. Det betyr ikke at vi ikke godtar minoriteter. Alle i Norge skal ha likhet for loven. Alle skal ha personlig frihet.     Men Norge er tross alt Norge. En nasjonalstat bygget på felles tilhørighet. Det betyr noe hvem som lever her. Vi må høre sammen for at vår samfunnsmodell skal fungere. Andre må gjerne prøve å koble denne konstateringen til nazistiske massedrapsmenn. Det plager ikke meg. Jeg vet hvem jeg er. Og vi må ikke rikke oss en tomme.  

Her demonstrerer Zähler både at hun er helt med på massedrapsmannens tankegang og at hun ønsker å ta avstand fra den, og dette er Resetts umulige oppgave akkurat som det er Trumps umulige oppgave. Så hardt som både Trump og Resett arbeider for å utdefinere nye landsmenn som ikke er hvite nok (noe de ikke våger å si rett ut, men Resetts bruk av «etnisitet» er enkel å forstå) og ikke har det de vil regne for en stueren religiøs overbevisning (Resetts redaksjon ønsker å omdefinere islam til en ideologi, men det får bli tema en annen gang), er det rett og slett ingen tvil om at de står relativt nær ideene til Crusius, godt ute på ytre høyre i både det europeiske og det amerikanske politiske landskapet.

Erling Marthinsen har også skrevet en tekst hvor hans eget idémessige slektskap til Crusius er tydelig. I 2018 spurte han: «Når vi blir minoritet, er det noen som kommer til å bry seg om våre rettigheter?» Her legger han blant annet vekt på Katie Hopkins, Sør-Afrika og Sverige, og presenterer sin dystopi:

Etter å ha sett Katie Hopkins film Plaasmoorde – The Killing Fields – som handler om den stadig økende volden mot hvite bønder i Sør-Afrika, så er det en vond følelse som rammer meg midt i mellomgulvet.    

Minoriteter. Smak på ordet. Som regel brukes ordet som eksempel på grupper av mennesker som for all del ikke må undertrykkes eller behandles dårlig. De skal helst behandles ekstra bra. I de nordiske land er det vanlig å utlyse jobber med en mangfoldsparagraf: gjerne ønsker om kvinnelige søkere (når ble de minoritet?), eller søkere med «minoritetsbakgrunn». En minoritet skal altså hjelpes, støttes og promoteres – i kraft av å være en del av en «minoritet».    

Men hva skjer når minoriteten blir majoritet? Eller hvis majoriteten ikke er de utskjelte «hvite» som ifølge narrativet ikke er i stand til noe annet enn å undertrykke alle andre? Hvis man følger litt med internasjonalt, så er det en del skremmende muligheter som fremstår sannsynlig.

Vi behøver ikke reise langt. Bare for å holde oss til «utlandet» så kan vi starte i Sverige. Når jeg så dokumentaren som var laget av Samhällsnytt, som omhandlet hvordan innvandrergjenger terroriserte en svensk landsbygd, så merket jeg meg spesielt én ting: en av de ursvenske beskriver disse gjengenes hårreisende oppførsel (de kastet småunger på sjøen, de kastet steiner på husdyr, de forsynte seg med ved i garasjen til folk, de satt seg på terrassen og krevde servering osv). Når han reagerte og konfronterte disse ungdommene, samlet det seg raskt en stor gjeng av innvandrere. Mens andre svenske menn holdt seg unna. Ingen kom for å hjelpe, de tittet en annen vei eller ned på skoene sine.    

Dette i et område med kanskje ti prosent innvandrere. Hvordan blir situasjonen når de er 30 %? Våger vi engang å tenke på hvordan det blir når de er i flertall?

Vi nordiske menn er opplært til at vold ikke løser noen problem, at vi skal vende det andre kinn til, vi skal bruke dialog. Men hvordan skal vi da takle klanmentalitet og voldelig oppførsel? Politiet hjelper ikke, de kan ikke gjøre noe. Og hvis en svenske skulle yte motstand, så er han antageligvis fengslet før det har gått fem minutter. Man kan til og med fengsles eller miste jobben bare for å protestere verbalt eller skriftlig. «Allas like värde» – bare man ikke er svensk.    

Hvis vi kikker litt lenger ut i det store «utlandet» så kan vi ane hva vi har i vente. Og det er – dessverre – svært vanskelig å være optimist.

Raymond Ibrahim har i sin bok Crucified Again: Exposing Islam´s New War on Christians kartlagt det enorme omfanget av overgrep og drap mot kristne minoriteter i land hvor islam dominerer. Ingen NGOs eller andre statsstøttede organisasjoner bryr seg. De kristne er «feil type minoritet».

Hillal Neuer – direktør i UN Watch – avslørte hykleriet rundt Israel og de muslimske landene i en tale i FN. «Hvor er deres jøder», spør han. Ingen kan gi noe svar, jødene er drept, eller de har rømt, eller de er presset ut. Nå er det Malmö og Paris de rømmer fra.

– Algerie hadde 140.000 jøder, Algerie: hvor er deres jøder? spør Hillal, og fortsetter gjennom flere arabisk/muslimske land med lignende spørsmål.    

Her i Norge har Halvor Fosli beskrevet hvordan det føles å være Fremmed i eget land. Resett har skrevet om etnisk norske som er blitt en minoritet på skolen, og som mobbes og trakasseres på det groveste.

Så tilbake til Sør-Afrika. Der er det én minoritet som utsettes for hårreisende overgrep. Men ingen har sympati med boerne, de hvite menneskene som har bodd i Sør-Afrika i over 400 år.    

Det er ikke sjokkerende for opplyste mennesker å se filmen. Vi kjenner til hva som skjer, og vi har sett det før. Rhodesia viser vei fram mot den totale kollaps som Sør-Afrika står overfor. Men volden – grusomhetene – er sjokkerende hver eneste gang. Jeg vil ikke gå i detalj, det er for ille. Men se filmen hvis du orker. Katie Hopkins gjør et stykke journalistisk arbeid som vestlige og Sør-Afrikanske medier rett og slett forsømmer.

Er det vår fremtid som skildres?

Det som skildres er Marthinsens tilknytning til «white replacement»-ideer, akkurat som hos Trump, Zähler og Lurås. Slike ideer dreper, og Resetts redaksjon er overbevist av slike ideer.

https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/aug/05/great-replacement-theory-alt-right-killers-el-paso

I Resetts parallellsamfunn er det altså slik at særdeles diffust grunnlag skal kunne vise en tydelig tilknytning. Et stort omfang av åpenbar tilknytning er forsøk på å sverte. Det er helt greit å mene det samme som en massedrapsmann med rasistiske motiver, men det er veldig galt å påpeke en slik tilknytning.