Ytringer

Fremmed i eget hjemland

–Siv Jensen har brukt, og fortsetter å bruke, en retorikk som svekker fellesskapet, skriver Hoda Imad (Foto: Utrop)
Å bli utpekt som en fremmed i foreldrenes fødeland er frustrerende. Når du opplever dette i Norge, ditt eget fødeland, svekkes det norske fellesskapet – og det gjør vondt.  

Hoda Imad

Sentralstyremedlem AUF, fylkestingsrepresentant for Viken Arbeiderparti
Hoda Imad

Latest posts by Hoda Imad (see all)

I dag vokser det opp en flerkulturell ungdomsgenerasjon i Norge. En generasjon som er barn av arbeidsinnvandrere, asylsøkere og flyktninger. En generasjon som skulle få det enklere og bedre enn foreldregenerasjonen. Foreldregenerasjonen som valgte å forlate alt kjent og alle kjente. Hjem, venner, familie, språk, jobb. Foreldregenerasjonen som har stirret døden i øynene, men som valgte å rømme fra den. Fordi de måtte, de ville og de kunne. Motivasjonen var tross alt at barna deres skulle få leve et trygt og godt liv.

Fremmed i både eget og foreldrenes hjemland.

Men har barna deres fått det enkelt? På noen måter ja, men på mange andre måter nei. For mange av disse barna som er født i Norge opplever daglig å bli sett på som en fremmed. Fremmed i deres eget fødeland, og fremmed i foreldrenes fødeland. Bakgrunnen, hudfargen, troen, navnet deres er grunnene til at enkelte mener de ikke er norske nok. I foreldrenes fødeland blir de møtt med den samme regla. Morsmålet er grammatisk ukorrekt og verdiene for vestlige.

Da tidligere FrP-leder Carl I. Hagen i 2017 ble spurt om når innvandrere kan kalle seg norske, mente han at det først må gå tre eller fire generasjoner. Altså, selv om du er født i Norge mener Carl I. Hagen, og mange flere med han, at du ikke er norsk. Dine barn vil heller ikke være norske, men deres barn eller barnebarn vil kanskje få det privilegiet å bli kalt for norsk.

Fremmed i foreldrenes fødeland – og eget fødeland

Norskhetspatent får stadig ny næring

I år børstet FrP-leder Siv Jensen støv av det konspiratoriske begrepet «snikislamisering». Begrepet dehumaniserer muslimer, da muslimer blir sett på som noe ondt som lister seg fram i kriker og kroker for å spre ett eller annet. At en av Norges mektigste politikere bruker slike begreper, er farlig. Det er farlig fordi det mistenkeliggjør en hel gruppe mennesker. Det er farlig fordi det skaper splittelser i samfunnet fordi muslimer blir sett på som «det fremmede», «det farlige» og «det snikende». Ikke minst, det er farlig fordi det er en velkjent konspirasjonsteori, og konspirasjonsteorier og støtten til dem er bunnet i mistillit, frykt og hat. Dette var Siv Jensen godt klar over, da hun i 2013 beklaget for å bruke det samme begrepet, og følgelig er det god grunn til å tro at hun fortsatt er klar over det i 2019.

Et svakere fellesskap blir resultatet

Når sentrale stemmer i samfunnsdebatten bruker beste sendetid på å si at norske ungdommer ikke er norske, og at mange av de samme ungdommene lister seg fram for å spre ondskap, så gjør det noe med en, og det gjør noe med samfunnet i sin helhet. Fellesskapet blir svakere. Aksepten for forskjellene mellom oss krymper. Hatet får fortsette å gro.

Siv Jensen: –Tenk litt over dette

Selv vet jeg om, kjenner til og har snakket med hundrevis av ungdommer om dette. De føler på hatet fra politikere, de føler på mistenkeliggjøringen og de føler på drakampen mellom kulturene. Derfor, Siv Jensen, vil jeg be om at du stiller deg selv følgende spørsmål:

Hva skjer egentlig med barn som føler at de ikke tilhører storsamfunnet, hverken i sitt eget eller sine foreldres fødeland?

Hva skjer egentlig med barn som blir dratt mellom kulturer og ikke klarer å finne sin plass?

Hva skjer egentlig med barn som blir sett på som fremmed i landet de er født i?

Jeg sitter ikke på alle svarene selv, men jeg vet, av egen erfaring, en del om hvordan det føles å bli utpekt som fremmedelement i eget land – så tenk litt over det, Siv.