Frankie Rød reagerte, i et Utrop-innlegg, på en ytre høyre-dreining i EU. Her får hen svar fra Europeisk Ungdom. (Faksimile, Utrop)
Europeisk Ungdom mener Ungdom mot EU, i sin kritikk av EU-kommisjonens fokus på «europeiske verdier», unnlater å se det store europeiske bildet.  

Felix Volpe og Håvard Rørtveit

Sentralstyremedlemmer, Europeisk Ungdom
Avatar

Latest posts by Felix Volpe og Håvard Rørtveit (see all)


Felix Volpe


Håvard Rørtveit

Frankie Rød fra Ungdom mot EU skriver i sin kronikk i Utrop, den 21. Oktober i år, om den foreslåtte tituleringen på EU-kommisjonens øverste ansvarlige for migrasjon.

Med påpekningen av en forferdelig dårlig titulering av en kommissær maler hen samtidig et feilrepresentert bilde av den politiske vridningen i Europa. Dette parallelt med å ikke komme med konkrete tiltak for hvordan vi skal løse utfordringene migrasjon fører med seg.

Ungdom mot EU peker gjentatte ganger i sin kronikk og i sosiale medier på at EU har en vridning til ytre høyre og at EU med dette bringer debatten om europeisk politikk tilbake til 1990-tallet med en brunskvetting av meningsmotstandere.

Den bitre realitet for de som skulle være mot et norsk EU-medlemskap, utelukkende basert på hva slags politisk farge samarbeidet skulle ha, er at årets europaparlamentsvalg kan oppsummeres med et par punkter.

Ytre høyre har blitt større, men ikke så store som forventet

Tross en økt oppmerksomhet rundt høyreradikale partier, og grupper som Salvinis-«Ligaen» og Marie Le Pens«Assemblement National», så man en tilbakegang. På et europeisk nivå betyr dette at deres interne uenigheter sammenlagt med ingen sjanser for reelt flertall i europaparlamentet, så trenger de å finne støtte i resterende partigrupper i parlamentet. Noe som igjen viser seg uaktuelt for partier både på venstresiden og moderat høyreside. Som i sum vil bety at skremselsbildet av et høyreekstremt Europa er direkte feil. De er i opposisjon.

Von der Leyens plattform

Hvis man skal komme med stikkord for den nye kommisjonens politiske fremtid så finner man ikke noe høyredreining, tvert imot. Den nye kommisjonen har lagt frem en rekordgrønn politikk, en mer rettferdig arbeidslivspolitikk og et løfte om et mer åpent og demokratisk Europa. Ursula von der Leyen trer i desember inn i rolle som EUs president, og hennes valgtale foran parlamentet, da hun ble valgt den 16. Juli i år, inneholdt flere lyspunkt. Hun sa at hun ønsker at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet, og det innen 2050. Hun vil redusere C02-utslipp med minst 50% innen 2030, men hun utelukker heller ikke opptil 55%. Hun skal, innen de første 100 dagene i embetet, legge frem en «Green deal for Europe» og hun skal lage en egen klimalov for EU. Hun ønsker en skatt for store internasjonale selskaper og har foreslått en europeisk minstelønn som er nok for å leve et verdig liv.

Migrasjonspolitikk står øverst på dagsorden

Sammen med klima og miljø og et seriøst arbeidsliv setter EU migrasjon øverst på den politiske dagsorden i Europa. Dette fordi samtlige partier fra hele det politiske spekteret ser at framtidens utfordringer ligger i samarbeid og ikke isolasjon eller å rette pekefingre mot andres staters mangler.

Sammen med klima og miljø, og et seriøst arbeidsliv, sEtter EU migrasjon øverst på den politiske dagsorden i Europa

Noe av hovedgrunnen til at den italienske politikeren og EU-kritikeren Matteo Salvini har høy oppslutning i Italia er jo nettopp fordi man ikke har klart å få til et forpliktende samarbeid på tvers av landegrensene når sykehus og mottak fylles opp til randen og landets kapasitet sprenges. Da peker et land i allerede hard økonomisk situasjon på populistisk retorikk som kritiserer fremfor å forhandle, uansett politisk farge.

Se det større bildet

Påtroppende EU-president Von der Leyens forslag til tittel på kommissær er både dårlig og hardt kritisert, med rette. Der er det ingen uenighet. Problemet ligger ikke i uenighet ved navnet, for det er også med ganske stor sikkerhet et flertall i parlamentet for å stemme det ned. Framtidens debatt om migrasjon må klare å heve seg over navn og stilling. Her mener jeg Ungdom mot EU faller til kort.

La oss diskutere hvordan vi skal unngå at allerede pressede land som Spania, Italia og Hellas ser seg nødt til å nekte skip fulle av flyktninger til havn. La oss se til Tyskland som tar sitt ansvar og henter inn flyktninger fra både Tyrkia og Middelhavet. La oss diskutere hvordan Den europeiske union er vår beste mulighet til å få populistiske statsledere som Orban og Salvini, eller for den saks skyld Sylvi Listhaug, til å ta sitt samfunnsansvar for den nøden folk lider.

EU har ved flere anledninger forespurt bidrag fra Norge i migrasjonsarbeidet, men regjeringen sier konsekvent nei, så vi som nasjon skal ei heller sitte på vår høye hest å peke på at arbeidet som gjøres i Europa er feil. Man kan selvfølgelig spørre seg selv hvorvidt det hadde vært slik om regjeringen hadde hatt en annen farge, men akkurat samme spørsmål kan stilles i et europeisk perspektiv.

En dag håper vi at Ungdom mot EU ser verdien av å diskutere innholdet i politikken som påvirker folks hverdag og ser at det sitter demokratisk folkevalgte fra alle politiske retninger som prøver å løse de større problemene som ikke kjenner landegrenser.