– Det begynner med at vi kommer oss ut av sofaen og går i tog i dag, skriver Guro Sibeko, og forteller om multiminoriteters utfordringer som rammer mange områder på samme tid.
Foto: Firuz Kutal
– …Og la oss ta alle andre undertrykkende systemer når vi først er i gang, skriver Guro Sibeko, og oppfordrer til å bruke kvinnedagen til storrengjøring i eget hode.

Gratulerer med kvinnedagen! Nei, du trenger ikke være kvinne for å ta imot den gratulasjonen, feminismen har gitt kvinner stemmerett og likere lønn og abort, men den har gitt menn reell foreldrerett, delt forsørgerbyrde og status som helt menneske, ikke halvt dyr uten selvkontroll. Og vi har alle fått barnehager, prevensjon og seksualopplysning og en veldig sunn samfunnsøkonomi. Blant mye annet. Hurra! Gratulerer!

Kvinners følelser er «irrasjonelle» – menns tilsvarende følelser er «rasjonelle»

Men vi kan komme så mye lenger! Det er klart vi kan skape et samfunn der alle er fri, der vi utnytter folks faktiske talenter uavhengig av hva slags gruppe de tilhører og der vi ikke traumatiserer folk så de ender med å koste oss heller enn å tjene penger, ved å stenge dem ute og undertrykke dem fra de er bittesmå. Det vil lønne seg så veldig, men da må vi innse at ingen av kampene er ferdig kjempa. Særlig ikke kampen som ikke foregår på Stortinget eller i styrerommene, men inni huet ditt. Og i mitt.

Det er bare et drøyt århundre siden et flertall av norske menn faktisk mente at kvinner ikke var smarte nok til å stemme ved valg. Vi var for emosjonelle og ikke rasjonelle nok, vi var for usikre og kunnskapsløse og ville uansett stemme som mannen befalte, vi var for enkle og kunne ikke forstå komplekse problemstillinger.

Tenk deg om – enten du er kvinne eller mann eller noe annet – når kalte du sist en kvinne (inkludert deg selv, hvis du er en) – hormonell, emosjonell eller irrasjonell? Vi har lært at det er sånn kvinner er, så når kvinner utagerer, er det det vi ser. Når menn lener seg truende frem mot en kollega og blir røde i ansiktet, når de kaster ting i veggen eller slår eller dreper partneren eller barna sine, er de bare sinte. Helt rasjonelt sinte. De er jo menn.

Å knuse patriarkatet krever storrengjøring

Når så du sist på en kvinne og tenkte «hun ser kompetent ut»? Det finnes jo ikke noen kleskode for kvinnelig kompetanse, ikke noe bilde på det, for profesjonelt utseende kvinner på film er oftest mest opptatt av kjærestene sine. Og virkelighetens dødskompetente kvinner ser vi oftest bilder av når de får sparken fra departementet eller nobelkomiteen for noe ingen mann hadde fått spørsmål om engang.

Når kalte du sist en kvinne «sterk» uten å referere til muskelmassen hennes? Har du tenkt over hvorfor «en sterk mann» er en mann som kan løfte tungt mens «en sterk kvinne» er en kvinne som kan ytre en mening og tåle at noen er uenig med henne? Hvorfor er det noe vi skal feire, noe vi ikke bare tar for gitt? Hvor føyelige tror vi fortsatt at kvinner naturlig er?

Vi som er multiminoriteter befinner oss nettopp der ulike former for diskriminering krysser hverandre

Skal vi knuse patriarkatet, bør vi begynne med å røske godt opp i våre egne hoder. Og når vi først holder på med det, hvorfor ikke ta en skikkelig storrengjøring?

Rasisme og patriarkat gir dobbel utfordring

Uavhengig av eget kjønn og egen farge – når så du sist på ei melaninrik jente i ungdomsskolealder og tenkte at hun virka voksen? Når avskrev du sist en melaninrik kvinne som dramatisk når hun ble sint på deg? Når en melaninrik kvinne irettesetter deg eller er offentlig uenig med deg, kjenner du den ugne blandingen av skam og sinne, av å være urettferdig behandla og tråkka på, å bli mindre? Du vet, den vi gjerne føler når noen som burde vært lavere enn oss på rangstigen stiller seg over oss et øyeblikk? Slavetidas stereotyper om melaninrike kvinner lever også i hodene våre. Og vi som er melaninrike kvinner blir hemma av både rasismen og patriarkatet.

Når ulike former for diskriminering krysser hverandre

Når jeg sier at jeg er lesbisk, blir du mer opptatt av sexlivet mitt enn du er av hva tilfeldige heterofile kvinner gjør i senga? Lurer du på hvem av oss som er litt mer mann enn kvinne, eller om vi er som vi er fordi vi har blitt skada i oppveksten? Da reproduserer du myter som har blitt brukt til å undertrykke skeive, og du bidrar til at skeive folk får det verre og har mindre energi til å gjøre nyttige, fornuftige ting i samfunnet de deler med deg.

Har du forresten tenkt over om lokalet du skal på 8. mars-fest på i kveld er tilgjengelig for alle? Husker du å spørre før du begynner å hjelpe kvinner som har bevegelseshemninger? Og å spørre hvordan du kan hjelpe og å lytte og følge instruksjonene? Eller har du som jeg vanskelig for å huske at også kvinner har rett til å bestemme hva som skal skje med kroppen deres, også melaninrike kvinner har rett til å bestemme hva som skal skje med kroppen deres, også melaninrike skeive kvinner, også melaninrike, skeive kvinner med bevegelseshemming?

Afroamerikanske Kimberlé Crenshaw lanserte allerede i 1989 konseptet interseksjonalitet for å ramme inn og forklare den doble eller multiple diskrimineringen doble eller multiple minoriteter utsettes for. På engelsk er an intersection et veikryss – og vi som er multiminoriteter befinner oss nettopp der ulike former for diskriminering krysser hverandre.

Ut av sofaen – inn i aktivismen

I 1989 var det som oftest veikryss der to veier møttes. I dag får vi stadig flere rundkjøringer. Og jeg tror at hvis vi rydder i hodene våre, kan vi bygge om de kryssene der kvinneundertrykking møter rasisme møter homohat møter you-name-it, til rundkjøringer, også. I stedet for at jeg blir truffet av rasismen som kommer en vei og kvinnehatet som kommer en annen, kan vi alle samles i midtrabatten til vi blir mange nok til å fylle alle veiene og slå tilbake mot alle de undertrykkende systemene på en gang.

Det begynner med at vi kommer oss ut av sofaen og går i tog i dag. Det fortsetter når vi går på møte i fagforeningen og teller kvinners og menns taletid i minutter. Når vi gir «hvem sa hva?» i julegave til sjefen og «rasismens poetikk» i sommergave til teamet. Når vi insisterer på at jobben skal invitere Rosa Kompetanse på besøk, når vi sier «partnervold, trakassering og voldtekt» hver gang noen klager over at kvinner har høyere sykefravær enn menn, når vi sier «rasisme» når det er snakk om minoritetsungdoms psykiske helse, når vi spør om lokalet er tilgjengelig neste gang vi er med på å planlegge et arrangement.

Er du med?