– Dersom Europa slipper inn alle som ønsker det, vil de europeiske velferdssamfunnene bryte sammen, skriver Ove Trellevik.
Foto: (Faksimile, Utrop 09.03.2020.)
– Asylrettsystemet var nok ment for mere spontane asylsøknader enn slik situasjonen er i dag, skriver Ove Trellevik, innvandringspolitiske talsmann i Høyre.
125Shares
Ove Trellevik

Ove Trellevik tok i Klassekampen den 6. mars 2020 til ordet for at Norge skal nekte å realitetsbehandle asylsøknader fra flyktninger som har vært innom Tyrkia. Det reagerte NOAS-lederen sterkt på i en Utrop-sak den 9. mars 2020. Her får hun svar fra Trellevik.

Asylretten har alltid stått sterkt i Høyre, og har vært sett på som det enkelte menneskets rett til å søke beskyttelse i et annet land. Asyl betyr et fristed fra forfølgelse. Mennesker som er redd for å bli forfulgt i sine hjemland kan få asyl i Norge dersom de oppfyller vilkårene for det. Etter folkeretten har statene rett til å gi asyl men ingen plikt. Flyktninger skulle i utgangspunktet komme via FNs kvoteflyktnings system, og ikke som asylsøkere.

Hele asylsystemet baserer seg på at man har en folkerettslig rett til å søke asyl. Men mange steder finnes ikke dette i praksis. Mange land gjør mye for å hindre at folk kommer til grensen, og får brukt denne retten. Andre har ikke åpnet for denne retten i det hele tatt. Spesielt i muslimske land ser vi dette. Da bli presset naturligvis større på land som har anerkjent denne retten, og som ofte er økonomisk velstående land. Dette danner grobunn for menneskesmugling og folk som betaler høye summer. Ofte fører det til at mange må ut på svært farlige reiser. Tilbake står de flyktningene som FN mener har størst behov for hjelp.

Asylretten fungerer ikke

Amnesty International kom nylig med en rapport som viser at europeiske land misbruker lover som er ment å bekjempe terrorister og narkotikasmuglere. De brukes til å straffeforfølge personer som hjelper flyktninger og migranter. Det er dette som skjer på grensen mellom Tyrkia og Hellas nå. Amnesty beskriver en tragisk virkelighet som gir meg grunn til å hevde at asylretten som system har brutt sammen.

I følge FN er det ca. 70 millioner mennesker på flukt. Trolig er mange millioner av disse mennesker fra fattige land i Asia og Afrika som ønsker å reise til Europa. De rømmer fra krig, undertrykkelse og fattigdom. Ifølge FNs konvensjoner har noen, men langt fra alle, rett til beskyttelse.

Det som er sikkert, er at dersom Europa slipper inn alle som ønsker det, vil de europeiske velferdssamfunnene bryte sammen. Om bare én prosent av verdens flyktninger skulle søke seg til Norge vil vårt system bryte sammen. Presset vil trolig øke med årene som kommer. Det er klimaendringer, befolkningsøkning og velstandsøkning i Afrika og Asia som gjør at stadig flere ønsker å migrere. Disse havner ofte på flukt. Menneskesmuglerne er stadig på jakt etter nye måter for å «hjelpe» dem som kan betale.

Om bare én prosent av verdens flyktninger skulle søke seg til Norge vil vårt system bryte sammen

Vi må ikke være naive

De fleste land, selv om ikke alle innrømmer det, ser etter løsninger for å hindre at alle verdens 70 millioner flyktninger får mulighet til å søke asyl.

Vi opplever å stå i en gedigen spagat. På den ene side står asylretten som prinsipp sterkt. På den andre siden er det millioner av mennesker som ønsker seg å benytte seg av denne retten, dersom de bare får mulighet til det.

Det kan vi ikke la skje. Vi må derfor hjelpe de aller fleste i sine egne nærområder. Målet må være å hindre at de færreste velger flukt som utvei for å oppnå nødvendig sikkerhet og anstendige levevilkår.