Gruppen av etiopere, afghanere, iranere og kurdere samlet foran Furuset kirke i går. Asylmarsj 2011 skal føre disse papirløse flyktningene hele veien til Nidaros katedral.
Foto:asylmarsj2011.no
Vi har en brutal og inhuman asylpolitikk når det gjelder de papirløse etioperne, skriver Randi Solbergnes i dette debattinnlegget.
0Shares

Storberget og utlendingsmyndighetene “legger mange ressurser i å få til en returavtale med Etiopia”. Er det viktigere at statistikken på antall utsendte asylsøkere blir høyere i år sammenlignet med i fjor enn å vise humanitet?

Vi har en brutal og inhuman asylpolitikk når det gjelder de papirløse etioperne. Storberget ignorerer all motstand fra blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, partiledere og andre politikere, etiopiaeksperter og tusener på tusener av flotte  mennesker som engasjerer seg for at etioperne skal få beskyttelse i Norge.

Tortur og grove brudd
Det som slår meg mest er at justisministeren må ha en elendig kunnskap om den politiske situasjonen i Etiopia som har blitt betydelig verre bare i løpet av det siste året, for eksempel Meles Zenawi’s anti-terrorismelov der mange uskyldige mennesker blir dømt som “terrorister” kun for å uttale seg kritisk til regjeringen. Mange blir fengslet uten grunn, uten retten til advokat og uten lov og dom, så torturert. Etiopia har mange fengsler over hele landet der tortur er “daglig kost”. Spesielt Maekelawi-fengslet utenfor Addis er beryktet for sin tortur og andre grove brudd på menneskerettighetene. Tusenvis av opposisjonelle som kjemper for demokratiske rettigheter lider i disse fengslene. Flere menneskerettighetsorganisasjoner bekrefter dette, blant dem Amnesty. Bare ett av mange eksempler på hvordan Meles Zenawi undertrykker og kontroller sin befolkning er arrestasjonene av to etiopere som ble observert for kort tid siden av Meles’ folk når de snakket med Amnesty. Disse ble arrestert og Amnesty’s folk ble sendt ut av Etiopia. Skal tro hvordan det går med de som ble arrestert? Ble de dømt som “terrorister”?

Fraråder retur

Det som også slår meg er at det må stå dårlig til med evnen til å lytte til hva folk som faktisk kjenner Etiopia sier om en returavtale til et så brutalt regime der menneskerettigheter er ikke-eksisterende. Human Rights Watch blant andre fraråder tvangsutsendelser til Etiopia!

Men Storberget ser ut til “å vite mest og best”. Vil ikke lytte, vil ikke lære.

“Den som ikke har lovlig opphold i Norge må raskest ut av landet” ser ut for å være yndlingsuttalelsen når det gjelder asylsøkere med endelig avslag. En tvangsretur med politisk aktive personer til ettpartidiktaturet Etiopia er et rått sjansespill og et lite gjennomtenkt “eksperiment”. Hvorfor lever etioperne i bunnløs frykt for tvangsretur? 

Tvangsreturneres til utrygghet
Flere har opplevd massevoldtekter, umenneskelig tortur og har risikert livene sine i flukten mot trygghet og beskyttelse. Så har de blitt utsatt for ny psykisk tortur her i landet ved å vente i frykt i mange år på en beskyttelse de enda ikke har fått, og hvis Storberget får det som han vil skal de tvangsreturneres og på nytt risikere å komme i en traumatisk situasjon og må leve resten av sine liv i utrygghet.

Det er mennesker det dreier seg om. Våre medmennesker.

Det er nærliggende å spørre: Hva ville Storberget gjøre i en lignende situasjon?

Europakonvensjonen for menneskerettigheter gir oss alle en klar beskjed: “Ingen skal utsettes for tortur eller umenneskelig eller fornedrende behandling eller straff”.

Europadomstolen har i sin praksis forbud mot å avvise eller utvise noen om det foreligger risiko for at personen kan utsettes for tortur eller dårlig, umenneskelig eller fornedrende behandling.

Merk ordet “risiko”.

Ingen garanti
Ved en tvangsutsendelse til Etiopia kan ikke hverken Storberget, regjeringen eller utlendingsmyndighetene garantere at etiopere ikke blir arrestert ved retur.

Domstolen har dessuten flere ganger slått fast torturforbudet og forbudet mot å avvise noen som risikerer tortur er uten unntak.

Hør på ordene “uten unntak”.

Igjen: Ingen får eller skal utvises hvis de risikerer tortur i returlandet. Det vil alltid være en risiko forbundet med en tvangsretur til Etiopia.

Norge har underskrevet Europakonvensjonen og derved forpliktet seg til å følge menneskerettighetene og da skal ingen sendes tilbake med en slik risiko.

Norge alene om manglende humanitet
Trygghet er en menneskerett. Hvis personer skal tvangsutsendes skal de komme til trygge forhold og leve i trygghet.

Nesten alle land i Europa har vist humanitet i den samme papirløs-situasjonen som Norge er i nå gjennom regulariseringer, i flere av disse landene som resultat av kampanjer som “Ingen mennesker er ulovlige” som for eksempel Sverige, Frankrike og Nederland. Hvorfor ikke Norge, Storberget?

Asylrørelsen i Stockholm har bare siden mai i år hatt flere aksjoner mot Migrationsverket for utsendelse av iranere og stoppet uttransporteringen av 7 personer. Mennesker som bryr seg aksjonerer sammen med Asylrørelsen og forhindrer at personer blir utsendt til høyst usikre forhold. Sverige viser humanitet der Norge svikter. Den demokratiske rettigheten til å demonstrere blir respektert i Sverige og andre land, men ikke her i Norge, ikke når det gjelder de papirløse etioperne. Hvorfor?

Dårlig unnskyldning

En bred EU-rapport (ICMPD-2008) bekrefter at hovedbegrunnelsen for regulariseringer i nordeuropeiske land har vært humanitære hensyn. Hvorfor ikke vise humanitet og gjøre det samme i Norge? Norge får mye kritikk for sin umenneskelige asylpolitikk og er snart det eneste landet i Europa som ikke har gjort regulariseringer.

“Asylinstituttet faller sammen” er vi vant til å høre når politikere skal forsvare hvorfor ikke noe blir gjort for å gjøre regulariseringer for etioperne. Dette er en svært dårlig unnskyldning ettersom dette ikke har skjedd i andre land. Regulariseringene har i stedet gagnet asylpolitikken og beskyttelse blir gitt til flere som trenger det.

Det kommer utallige klager til Justisdepartementet på grunn av urettferdige vedtak i UNE. Justisdepartementet forsvarer seg med at “40 % av etioperne får opphold og det er et høyt tall sammenlignet med andre land”. Et slikt svar vil jeg kalle arroganse uten sidestykke, ansvarsfraskrivelse og absolutt ikke et fnugg av respekt for mennesker i en veldig hardt presset og umenneskelig situasjon. Det dreier seg ikke om antall prosent og hvilke land, det dreier seg om at for mange mennesker får endelig avslag på asylsøknaden sin!

Alle kan naturlig nok ikke få beskyttelse, men det må foretas riktige, rettferdige vedtak basert på hver enkelt menneske, ikke basert på tall, prosenter og statistikker.

Stort engasjement
Til slutt: Vi er tusener på tusener som engasjerer oss angående de papirløse. Vi arrangerer underskriftskampanjer, asylmarsj, demonstrasjoner og mange andre flotte tiltak rundt omkring i Norge med krav til regjeringen om at etioperne må få beskyttelse. Det er fullstendig uakseptabelt at våre medmennesker skal leve under så uverdige forhold. Norge kan ikke lenger utsette disse menneskene for mer psykisk tortur.

Nå må Storberget og regjeringen ta ansvar å sette ut i praksis alle fantastiske ord dere selv nylig har uttalt og åpne opp for kommunikasjon med alle oss som kjemper for og sammen med de papirløse:

“Nå skal vi dyrke mangfoldet i det flerkulturelle samfunnet.”

“Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet”.

“Mer medfølelse og forståelse.”

“Flyktninger i Norge som har opplevd vold og tortur i hjemlandet deler vår sorg og nå kan vi lettere dele deres”.

Det flotte med menneskerettigheter er at de gjelder for alle mennesker. Uten unntak.

Ser med spenning fram til en redegjørelse fra Storberget om hvilken framtid som tilbys etioperne og hvordan Storberget forsvarer en returavtale med et av de verste tortur-regimene i verden.

Innlegget er også publisert i Nye Meninger.