Faksimile, Utrop 20.04.2020
Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud etterlyste større engasjement fra Budstikka etter filmet fysisk angrep på en Bærum-kvinne. Budstikkas redaktør, Kjersti Sortland, belyser her avisens metoder og rutiner for nyhetsdekning.
123Shares
Kjersti Sortland
Latest posts by Kjersti Sortland (see all)

Følgende tekst er et tilsvar på Utrop-innlegget «Tar Budstikka og Bærum-folk vold på alvor?» skrevet av idéhistoriker Dag Herbjørnsrud, og publisert 20.04.2020.

Ved publiseringstidspunktet av en kort nyhetsmelding lørdag i påsken, kjente Budstikka ikke til identiteten til noen av partene som opptrer i et videoklipp, og måtte således nøkternt gjengi hva man ser på videoen, samt hva som ikke fremkom i videoen – og deretter gjengi politiets kommentar fra stedet. I tiden etter påske har Budstikka etterstrebet å få alle parter i tale.

Status per tirsdag 21.04.2020. er fortsatt at politiet hevder ikke å ha registrert noen anmeldelse fra advokat Elden i sine systemer ennå (det tar erfaringsmessig lengre tid etter politireformen) og politiet vil således ikke kommentere saken ytterligere, foreløpig. Dette følges opp, rutinemessig, i vår redaksjon. Budstikka kjenner foreløpig ikke kvinnens identitet, og mannen i videoen vil ikke kommentere hendelsen, så langt. Da jobber Budstikka rutinemessig videre med saken for fremtiden, slik redaksjonen har gjort siden påske.

Budstikka driver dagsavis etter pressens felles, etiske regler, og ikke aktivisme

Følgende gjelder for Budstikkas journalistikk i slike saker:

1.
Å dytte noen er – uansett årsak – så spesielt at det blir omtalt i Budstikka, så nøyaktig og nøytralt som mulig, basert på den informasjon avisen har på publiseringstidspunktet.

2.
Få vil antagelig være kritisk til at Budstikka rutinemessig omtaler alle konflikter i det offentlige rom som involverer politiets oppmerksomhet. Budstikka driver dagsavis etter pressens felles, etiske regler, og ikke aktivisme. Den korte nyhetsmeldingen som ble publisert etter hendelsen, følger journalistikkens regler for saklighet i gjengivelse av hva videoen viser og ikke viser, samt hva politiet gjorde og uttalte. Dette – at Budstikka gjengir den lille informasjon man har tilgjengelig på en nøyaktig og nøytral måte – fremheves også i leserinnlegg den 16. april av Laial Janet Ayoub og Kristin Walstad fra KFUK-KFUM Norge og Forandringshuset i Bærum som positivt, i ettertid.

3.
Lokal informasjon 1:
Konflikter mellom rulleskiløpere i to lokale traseer og hundeeiere/foreldre/syklister i rulleski-banen er en lokal gjenganger, omtalt i en rekke avisartikler tidligere. Når rulleskiløpere kommer i stor fart i egen rulleskitrase, og det befinner seg barn, hunder i bånd, barnevogner eller syklister i motgående retning – har det hendt før at skiløpere har blitt redde, og så sinte. Det betyr ikke at alle utslag av å bli sint fordi man var redd for å skade andre eller seg selv, er legitime. Men det er kjent lokalt, både for avislesere og politiet, at farlige situasjoner og konflikter jevnlig oppstår i rullebanen for skifolket. Bærum kommune har erkjent utfordringen og jobber med å merke bedre. Når dette er sagt; Verken Budstikka eller innsender til Utrop kjenner til den nøyaktige foranledningen til dyttingen i dette tilfellet, for eksempel hvorvidt det her var barn og voksne i rullebanen, eller kvinnens etnisitet, eller noe annet, som har betydning for det som skjer.

4.
Lokal informasjon 2:
Generelt fremstår det som om politiet også i Oslo, Asker og Bærum har tatt riksadvokatens anmodning om å prioritere hatkriminalitet på alvor, de siste årene. I 2019 telte Budstikka opp antall lokale saker for retten, og fant flere domfellelser enn tidligere år for rasistiske eller hatefulle ytringer, for eksempel denne saken. Dette funnet ble slått stort opp i Budstikka, og hat-kriminalitet (rasistisk motivert, eller f.eks. rettet mot lokale politikere) har vært forsidestoff i lokalavisen flere ganger.

5.
Vær Varsom-plakaten er imidlertid tydelig på aktsomhet og varsomhet i journalistikk, spesielt hva angår saklighet og bruk av navn på tidlig stadium av mulige kriminalsaker, slik vi registrerer at flere i Facebook-feeden til Utrop under leserinnlegget gjerne vil ha. Facebook og sosiale medier mangler etisk filter; Der er det fritt frem for lettvinte konklusjoner, spredning av navn på individer og bastante påstander på tynt grunnlag. Redaktørstyrte medier bør og skal redigeres annerledes, med sikre fakta i bunn. Utrop er således også etter pressens etiske regler ansvarlig for å innhente samtidig imøtegåelse, ved angrep som gjengis i leserinnlegg.

Vi setter pris på at Budstikka, etter først å ha blitt gjort kjent med leserinnlegget og Facebook-posten til Utrop via personlig tagging på Facebook fra alminnelig leser, nå i etterkant har fått anledning til å begrunne Budstikkas metoder og rutiner for nyhetsdekning. Det skjer ikke så ofte at redaksjoner angripes hardt for noe man ikke har publisert, ennå. Men det er fint å få lov til å fortelle at Budstikkas rutiner har fungert, og at redaksjonen har saken til oppfølgning som den skal.