– Vi mennesker utvikles veldig sakte genetisk sett. Samtidig har verden utviklet seg i lysår forbi våre indre forsvarsmekanismer.
Foto: Pixabay
Koronavirusets geografiske opprinnelse gir næring til rasehat, skriver Klaus Jakobsen.
39Shares
Klaus Jakobsen
Latest posts by Klaus Jakobsen (see all)

Xenofobi? Nei, vi snakker ikke om fremvekst i slagverks-varianten Xylofon. Det er mindre lystige toner enn som så vi observerer. I følge en artikkel hos forskning.no, opprinnelig fra videnskab.dk i Danmark, fører pandemi til økning av fremmedfrykt i befolkningen. Derav ordet xenofobi, opprinnelig fra gresk, som betyr fremmedfrykt.

Når verdens mektigste mann sier «Kina-viruset»

Vi mennesker utvikles veldig sakte genetisk sett. Samtidig har verden utviklet seg i lysår forbi våre indre forsvarsmekanismer. Sånn sett kan vi forstå frykten, selv om den ikke er rasjonell. I gamle tiders stammetankegang, eller ifølge videnskab.dk, på savannene, var alt fremmed veldig farlig for stammen. Alt fremmed kunne bringe med seg smitte og død. Slik var det da, og våre indre menneskelige mekanismer har dessverre ikke kommet seg videre i utviklingen, til dagens multikulturelle samfunn.

I dagens mer utviklede samfunn burde vi selvsagt være mer opplyste enn som så. Vi burde ha kommet oss forbi denne primitive tankegangen. Sånn er det ikke nødvendigvis. Verden påvirkes i dag av uendelig flere inntrykk enn man gjorde på savannen for tusener av år siden. Fox News, fake news, Resett.no og whatever styrer i dag hverdagen og meningene til veldig mange flere mennesker enn det vi verdiliberale individer vil kunne sette pris på. Ikke er det noe bidrag til fred og frihet mellom kulturer heller, at verdens mektigste mann konsekvent kaller korona-viruset for «Kina-viruset».

Sammenheng mellom smitteangst og økt fremmedfrykt

Denne primitive fremmedfrykten er selvsagt ikke rasjonell, da virus og bakterier selvsagt ikke velger seg verter etter hudfarge eller religion. Likevel viser undersøkelser utført av universitetet i Aarhus at jo mer redd man er for smitte, jo større blir skepsisen til innvandring. “Det er en opplagt risiko for økt fremmedfrykt under koronapandemien”, sier Lene Aarøe, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet til videnskab.dk. Aarøe har gjennomført flere undersøkelser som bekrefter sammenhengen mellom angst for smitte og økt fremmedfrykt. Resultatene er blant annet publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Political Science Review.

Bekjemp frykten med rasjonelle argumenter

Historisk sett har man alltid søkt etter syndebukker i enhver større krise. Jødene har jo fått sin del av forfølgelse til alle tider. Raseskille og systematisk forfølgelse har for ofte vært «løsningen». Et pestutbrudd i Sør-Afrika var faktisk et stort bidrag til å befeste apartheidregimet. I 1901 ble de svarte afrikanere tvangsflyttet fra Cape Town under pestutbruddet. Man mente de var smittebærere. Man hadde absolutt ingen medisinske fakta å stille med i beslutningen, rasepolitikkens verdensbilde var eneste begrunnelse. Dette raseskillet ble senere brukt som grunnstein for apartheid, innført i 1948.

Vi burde ha kommet oss forbi denne primitive tankegangen – sånn er det ikke nødvendigvis

Også i dag ser vi et økt rasehat, i særdeleshet mot asiater. Koronavirusets geografiske opprinnelse gir altså næring til rasehat hvor enn på kloden du kommer. Til tross for at vi lever i et tolerant, opplyst og multikulturelt samfunn. I et samfunn som stort sett gjør seg gjeldende over hele verden, er det altså mange mennesker som har en misforstått oppfatning om at «de andre» bringer smitten med seg. Frykten er forståelig, den er jo tross alt menneskelig, men med rasjonelle argumenter må denne holdning bekjempes. 

Avgjørende med kamp for humant samfunn nå

Uten en vaksine føler nok mange mennesker seg ubeskyttet og jo lenger tid det går, jo større vil skepsisen til andre bli. Konfliktene kan bli store, også her hjemme i Norge. La oss inderlig håpe en vaksine utvikles raskest mulig. Helst før dødsfrykten og xenofobien har overtatt våre medmenneskelige hjerter. I denne krisen og kampen står vi sammen, uansett hudfarge, religion eller bakgrunn. La oss kjempe for å beholde et rikt og humant samfunn enten vi blir smittet eller ikke!

Denne teksten ble først publisert i Liberaleren den 17. mai 2020.