Muslimenes høytid eid ble også markert av NRK. Det ble for mye for noen, blant annet HRS' Hege Storhaug, som lot seg provosere av at Siv Jensen ønsket folket en gledelig eid-feiring.
Foto: Pixabay
Hege Storhaugs HRS avslører egen dobbeltmoral når de, nesten litt som militante islamister, angriper feiringen av en fredelig familieøytid, skriver Samah Ghannam.
493Shares
Samah Ghannam
Latest posts by Samah Ghannam (see all)

Vi har tilbakelagt en litt spesiell 17. mai-feiring i år, men som igjen viste folkets kjærlighet for verdens beste land, Norge. På nyhetene, i gatene, på balkongene og på Facebook kunne man se kjærligheten og hengivenheten over å bo her. Patriotismen er bemerkelsesverdig.  

Ønske om god eid fremkaller angrep på muslimer

«FrP-lederen stilte opp i NRKs propaganda for islam i kveld og ønsker alle muslimer en god feiring av avslutningen på fastemåneden. Hva i all verden tenker hun på?», spør Hege Storhaug på HRS’ nettsider. [Faksimile, HRS 24.05.2020.]
Etter at fastemåneden ramadan var over og eid-feiringen stod på menyen, kunne man på NRK se programmet Festen etter fasten ledet av Rima Iraki. Flere partiledere og andre ønsket en god eid-feiring til landets muslimer på sosiale medier. At Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, gjorde det samme, var åpenbart en krigserklæring til den marginale gruppen med skaprasister og tastaturkrigere fra ytre høyre, med Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug i spissen. «Hva i all verden er det du gjør, Siv?» er overskriften på HRS sine nettsider den 24. mai. Kommentarfeltet renner over av hat, diskriminering og den samme typen retorikk vi kan forvente av en høyreekstrem nettside som lever av å skape splittelse. 

HRS og deres tilhengere har over de siste årene gjort sitt for å demonisere og angripe muslimer. Angrepene på muslimer er gjerne pent pakket inn i  «religionskritikk» og spørsmål om ytringsfrihet. Ordet «islam» gjentas i det uendelige. Det være seg at islam er årsaken til både det ene og det andre, men det er tydelig at organisasjonen mer spesifikt snakker om muslimer. HRS sin propaganda toppet seg med ønsket om å dokumentere «islams overtakelse av Norge», der bevismaterialet var tilfeldige bilder av muslimer på gaten. HRS sin propaganda er ikke bare unorsk. Den er udemokratisk, diskriminerende og er den samme fiendtligheten de anklager islam for å stå bak. De går altså imot alt som er norsk og de grunnleggende norske verdiene.  

For la oss være ærlige. Hvor seriøse er denne gruppen? De koker en stor suppe med oppgulp og prøver å presentere det som en femstjerners middag.

En diskusjon om eid-fest som handler om samhold, familien og barnas glede, som for øvrig også er grunnleggende kristne verdier og typisk i norsk julefeiring, blir vridd til å handle om noe helt annet. Storhaug klarer altså å blande et ønske om god eid-feiring med at islam undertrykker jenter og kvinner i Norge ved hjelp av sharialover, og avslutter sin komedie med at «det ikke finnes et land i verden i dag dominert av islam som er et fritt demokrati». For det er intet i Storhaugs agenda som tyder på at hun er nevneverdig opptatt av demokrati.

Storhaug tar rollen som den sinte mullaen

Å følge islam blir av HRS presentert som uforenelig med å være et fritt menneske. HRS er dog selv viden kjent for å forfølge, håne og skape hat mot minoriteter gjennom å gjenta sine løgner helt til disse blir oppfattet som sannhet. 

Angrepene på muslimer er gjerne pent pakket inn i  «religionskritikk» og spørsmål om ytringsfrihet

Argumentene til HRS med flere handler altså om at man som muslim gjerne er konemishandler og imot et åpent og fritt, demokratisk samfunn. Tenk over dette et øyeblikk. Er det slik at man kan anta at 200 000 muslimer i Norge kan beskrives på denne måten? Er det sant at muslimene i all hovedsak bedriver voldtekt, kriminalitet og er imot demokratiet vårt? Og er det rimelig å stemple alle som ikke sverger til disse antakelsene som fiender av Norge eller forrædere? Se bare hva Siv Jensen blir anklaget for, alene fordi hun ønsket en god eid. 

Alle ønsker en god debatt velkommen, men da må nivået heves slik at ytringer som dette blir avslørt som den rasismen de prøver å skjule. 

Debatten som blir lagt frem av HRS og deres tilhengere skaper altså stråmenn, følelsesladet mistolking og forvrenging av virkeligheten. Når et ønske om en god feiring for norsk-muslimer som feirer eid, på samme måte som vi også feirer jul, klarer å skape et så voldsomt engasjement, så blir spørsmålet, hvem er det som egentlig er en fare for samfunnet? Hvem er det som går på tvers av norske skikker, tradisjoner og kultur? Hvem er det som egentlig er «islamisten» her? Storhaug fremstår gang på gang som en sint mulla som står med fingeren i været hver gang muslimer eller islam kommer opp. Hun går på replay og fremsetter generaliserende påstander om norske muslimer. 

Selvmotsigelsene er krystallklare

I sin artikkel peker Storhaug på problematiske hendelser og at disse er islam sin skyld. Undersøkelser viser at norske muslimer i stor grad er forkjempere av menneskerettigheter, demokrati og elsker Norge minst like mye som etniske nordmenn gjør. At muslimer, som alle andre, har utfordringer, er jo naturlig, men dette bør, som med alt annet, løses politisk – noe som fungerer særs dårlig når partier som Fremskrittspartiet på ingen måte bidrar til å samle folket. 

I den såkalte islamdebatten blir det tydelig at det er HRS og Storhaug som er mangler etikk, provoserer og skaper splid gjennom sin gjennomgående hatske diskurs. I Norge er det disse som fremstår som ekstremistene mot det fredelige samfunnet vi har bygget opp. For det er de som står for diskrimineringen, undertrykkelsen og det som skaper splittelse og hat. HRS og deres tilhengere fremstår selv som «islamistene» de elsker å hate. Like mye som mullaer og andre fanatikere prøver å snakke for meg og andre, prøver HRS  å være talerør for det ytterste høyre. Deres påstand om de taler undertrykte muslimske jenters sak og hjelper forknytte kvinner iført hijab er ikke bare komisk, men tragisk og illustrerer hvor lavt det er mulig å synke i kampen for å få lov til å fortsette å dyrke hatet sitt.

Det skumle med ekstreme grupper som HRS er at de rekrutterer mennesker med enda mørkere holdninger. I Norge har det jo ved flere tilfeller vist seg at det er etnisk norske som inntar rollene som «islamistene» HRS ofte anklager muslimer for å være: Ikke at verken Breivik eller Manshaus i Norge, eller Brenton Tarrant i New Zealand, var muslimer eller bekjente seg til Islam. De var dog tilhengere av grupper som HRS og var aktive deltakere i slike denne type forum. Grupper som aggressivt bruker sitt apparat til å spre hat og oppfordringer til hat. Norge blir altså ikke islamisert. Landet blir blir derimot påvirket negativt av høyrevridde ekstremister som benytter en påfallende lik tankegang som islamistene gjør. Det er dét som er farlig.