– I det store bildet er det fortsatt slik i norsk politikk at Fremskrittspartiet holder Høyre, Ap og Sp som gissel. De tre partiene tør ikke å bevege seg alt for langt fra Frp i asyl- og flyktningepolitikken, fordi de er redd for at velgerne da skal hoppe over til Frp. I mellomtiden holder barna i Moria-leiren pusten.
Foto: Pixabay
Andre europeiske land skal bestemme om Norge skal hente ut flyktninger fra leirene på de greske øyer. Mindre prinsipiell er det ikke mulig å være, skriver Aslak Bonde.

Politikken er full av kompromisser. De er alltid gode i den forstand at de skaper den enigheten som er en forutsetning for at landet skal bli styrt, men de er ofte uforståelige og ulogiske. Regjeringspartienes kompromiss om de såkalte Moria-flyktningene står likevel i en særklasse. Det er umulig – ikke bare for utenverdenen, men også for regjeringspartiene selv – å vite hva kompromisset kommer til å føre til. Alt avhenger av hvordan de innenrikspolitiske prosessene blir i minst seks andre europeiske land.

Besynderlige regnestykker

Det var natt til tirsdag toppene i regjeringen kom frem til avtalen seg imellom om at Norge skal hente ut sårbare personer fra leirene på de greske øyene, dersom 8-10 andre europeiske land også gjør det. Det ble opplyst at Tyskland allerede har hentet 47 personer og at Luxembourg har tatt imot tolv. En god del andre land har sagt at de vil være med på å avlaste presset på de greske leirene, men erfaringen fra tidligere er at det i dette spørsmålet er en meget lang vei fra ord til handling i veldig mange flere hovedsteder enn Oslo.

Blant de mange pussighetene i kompromisset er tallfestingen. Hvorfor skriver regjeringen 8-10? Er det et resultat av at man rett og slett ikke klarte å bli enige om et av tallene, og at ingen ville godta 9? Og hva skjer, dersom det skulle bli en felleseuropeisk innsats for å hente ut flyktninger? Skal Norge ta imot like mange som Luxembourg, eller flere enn Tyskland?

Fremskrittspartiet holder Høyre, Ap og Sp som gissel

Det kom ingen svar da Stortinget diskuterte dette spørsmålet på slutten av tirsdagen – etter en lang dag der all offentlig oppmerksomhet hadde vært rettet mot behandlingen av bioteknologiloven. Men det kom heller ingen vedtak. Dagen i forveien hadde Kristelig Folkeparti og Venstre gjort klart et forslag som alle de rødgrønne partiene kanskje ville ha stemt for, og da ville Høyre, statsministerens parti, ha blitt overkjørt av sine egne regjeringspartnere.

Det nattlige kompromisset gjorde at KrF og Venstre ikke fremmet sitt forslag, og dermed ble det ikke flertall for noe som helst i stortingssalen. Det igjen betyr at det er regjeringen alene som bestemmer hvordan Norge skal stille seg til greske myndigheters ønske om å få hjelp til å bedre forholdene i flyktningeleirene på de greske øyene.

Alt avhenger av hvordan de innenrikspolitiske prosessene blir i minst seks andre europeiske land

Ser man forbi alt spillet, er situasjonen fortsatt at det er et mindretall både i Stortinget og innad i regjeringen som ønsker en aktiv politikk for å få redusert antall beboere i de greske leirene. Akkurat hva flertallet i Stortinget mener, er litt vanskelig å si. I den politiske dragkampen om Moria-flyktningene ble både Arbeiderpartiet og Senterpartiet presset av egne tillitsvalgte til å fremme forslag som skulle gi inntrykk av at de var noe mer liberale enn regjeringen. Samtidig la begge partiene vekt på at Norge for all del ikke måtte gjøre noe på egenhånd. Vi skulle bidra til en løsning for flyktningene, dersom det kunne gjøres i FNs eller EUs regi.

I det store bildet er det dermed fortsatt slik i norsk politikk at Fremskrittspartiet holder Høyre, Ap og Sp som gissel. De tre partiene tør ikke å bevege seg alt for langt fra Frp i asyl- og flyktningepolitikken, fordi de er redd for at velgerne da skal hoppe over til Frp.

Kanskje er dette en seier for Krf og Venstre

Ser man litt nærmere etter, er det samtidig verdt å merke seg at både Høyre, Ap og Sp har endret noe på sin politikk i de siste månedene. Presset fra Rødt, MdG, SV, Krf og Venstre – kombinert med kraftfulle underskriftsaksjoner fra blant annet tidligere statsråder og statsministere – har hatt noe effekt.

Slik tilsvarende aksjoner i andre europeiske land i en viss grad har myket opp politikken også i andre regjeringer. Det kan slett ikke utelukkes at 10 EU-land innen relativt kort tid henter ut asylsøkere fra de greske leirene, og da kommer Norge til å gjøre det samme. Det kan hende at KrF og Venstre fikk en seier denne uken, selv om det er umulig å vite.