– Reaksjonen til politi og myndighetspersoner i Norge likner i mange tilfeller på likegyldigheten til politimennene i Minneapolis. Selv når de blir gjort oppmerksom på rasistiske handlinger, skjer det ikke noe.
Foto: Pixabay
Å forklare kriminalitet med etnisitet og ikke se på underliggende årsaker fører til stigmatisering, skriver Ronald Mayora Synnes om Kristiansand kommunes praksis overfor minoriteter.
373Shares
Ronald Mayora Synnes
Latest posts by Ronald Mayora Synnes (see all)

«Jeg får ikke puste! Vær så snill. Jeg får ikke puste. Jeg kommer til å dø». Disse var de siste ordene til George Floyd før han ble kvalt til døden etter den brutale pågripelsen i Minneapolis mandag 25. mai. Dette føyer seg inn i en lang rekke hendelser hvor afrikansk-amerikanere har blitt utsatt for rasisme i det amerikanske samfunnet.  Rasismen er særlig alvorlig i institusjoner som politiet. Nå reiser verden seg i en massiv fordømmelse av drapet på George Floyd og viser solidaritet med afrikansk-amerikanere i USA og alle som kjemper mot rasisme.

Men rasistiske holdninger og rasistisk praksis er ikke begrenset til USA. Vi må ikke være naive! De finnes også i Norge, og her i Kristiansand. Institusjonaliserte rasistiske ideer lever godt blant oss. Men det forekommer i mer subtile former og brutaliteten er ikke så eksplisitt og fysisk slik man ser i USA. 

Subtil rasisme i politi og kommune

Et eksempel på subtil, institusjonell rasisme er måten politi og kommune i sin årlige Trender-rapport over kriminalitet i Kristiansand velger å forklare kriminalitet med etnisitet. Samtidig ser de helt bort fra sosioøkonomiske forhold som fattigdom og sosiale ulikheter. De bruker god plass til å forklare kriminalitet blant ungdom med minoritetsbakgrunn, men velger å ikke se på andre samfunnsgrupper. De problematiserer ikke i det hele tatt kriminalitet blant majoriteten. Det er slik institusjonell rasisme opprettholdes. 

En slik form for institusjonell rasisme kom frem da statsminister Erna Solberg kommenterte Floyd-saken på følgende måte: «Politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn på andre grupper i USA fordi de har vært mer involvert i kriminalitet». Dette er legitimering av politivold mot minoriteter. Solberg burde være klar over at minoriteter har høyere oppdagelsesrisiko enn hvite mennesker fordi de blir gjenstand for mer kontroll fra politiets side. Er du hvit og driver med noe kriminelt, har du større sannsynlighet for ikke å bli tatt av politiet. Men er du svart, risikerer du å bli stoppet og kontrollert om du er aldri så uskyldig. Også i Norge lever du som minoritet under konstant mistanke for å oppholde deg ulovlig i landet, også når du er født og oppvokst her på lik linje med resten av befolkningen.   

Ønsker dere å gjøre noe med kriminaliteten, sørg for å minske de sosiale ulikhetene. 

Kristiansand kommune, politi og statsminister overser, eller vil ikke innrømme, at kriminalitet ikke handler om etnisitet, religion og hudfarge. Kriminalitet henger sammen med sosial ulikhet og fattigdom. Å forklare kriminalitet med etnisitet og ikke samtidig se på andre underliggende utfordringer fører bare til stigmatisering av minoriteter. Ønsker dere å gjøre noe med kriminaliteten, sørg for å minske de sosiale ulikhetene. 

Likegyldighet mot rasisme

Noe som virkelig gjorde inntrykk på meg var hvor lenge Floyd lå på bakken, bakbundet med håndjern, og ba for sitt liv. De fire hvite politimennene virket nokså uberørte der de sto i sin overmakt. I åtte lange minutter holdt de kneet presset mot halsen hans. I Åtte minutter ba han for sitt liv. Reaksjonen til politi og myndighetspersoner i Norge likner i mange tilfeller på likegyldigheten til politimennene i Minneapolis. Selv når de blir gjort oppmerksom på rasistiske handlinger, skjer det ikke noe. For eksempel: Det er ingen uheldig glipp når Kristiansand kommune og politiet ikke tar høyde for sosioøkonomiske forhold i Trender-rapporten. De er gjort oppmerksom på det stigmatiserende i framstillingen. Kristiansand velger, i motsetning til andre kommuner, å overse dette.

Politiets forskjellsbehandling

Kristiansand politi ser nok ikke på seg selv som rasister og ønsker nok heller ikke å være det. Men hvordan kan man forstå at de i 2017 tillot demonstrasjonen til den nynazistiske gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen i Kristiansand sentrum. Begrunnelsen var nazisters ytringsfrihet og «en helhetlig vurdering». Året etter, derimot, valgte politiet å avslutte en konsert og arrestere rapperen Marcus Mosele, bare 20 minutter etter at konserten hadde startet på et utested her i byen. Politiets begrunnelse var blant annet at artisten sa «fuck the police» tre ganger under konserten. Artistens uttalelser ble altså vurdert mer krenkende enn at en gruppe nazister okkuperte vårt bysentrum fordi de mener at en stor andel av befolkningen bør utryddes på bakgrunn av deres seksuelle legning eller hudfarge. 

Er ikke praksis et avslørende uttrykk for holdninger?

Ikke mange vil definere seg som rasister. Vi må alle ta et oppgjør med oss selv. Det er ikke bare «de andre» som kan ha rasistiske holdninger og fordommer, det har vi alle. Rasisme er ikke medfødt – det er lært – og det er vanskeligst å avsløre hos oss selv. Så lenge vi ikke bevisstgjøres på egne holdninger, kommer den institusjonelle rasismen til å leve i fred.

Jeg håper virkelig at George Floyd ikke døde forgjeves.