– Når noen først er så modige og tar steget i retning å be om hjelp, da må hjelpen være der.
Foto: Pixabay
Når et menneske har selvmordstanker, må helsetilbudet være der med det samme. Blir noen satt i kø for å få hjelp, kan det være for sent, skriver Malin Ali.
29Shares

Det er hjerteskjærende å lese saker som denne: Jennie Mayer Borgersen er en av de yngste i Norge som har tatt livet sitt. Livet hennes endte den 7. januar i år, da var hun bare 13 år gammel. 

En 13-årig jentes selvmord i januar i år har rystet mange.
Foto : [Faksimile Tv2]

Når saken er selvmord, er ikke å stå i kø et alternativ

Det er skremmende at vi ser en økning i antall unge som nå tar sitt eget liv, en økning i psykisk uhelse i den unge befolkningen. Det er et tydelig tegn på at vi må styrke tilbudene for å ivareta menneskets psykiske helse. Psykiatrien må få flere midler, ventetiden må ned, og behandlingen må være rettet mer mot den enkeltes diagnose. 

De som opplever å ha det vanskelig blir fortalt at de må be om hjelp, men erfaringen mange sitter med er at det ikke er hjelp å få, ikke før uker eller måneder etter man har bedt om det, og da kan det være for sent. 

Styrk helsevesenet

Som rådgiver i ROS – rådgiving om spiseforstyrrelser – opplever jeg at flere forklarer at grunnen til at de ikke ber om hjelp når de har det vanskelig er at systemet fungerer så dårlig at de ikke tror det er hjelp å få. De føler ikke at problemene er alvorlige nok til å være hjelpen verdig. 

De vanskeligste tankene et menneske bærer på ikke kan settes på vent

Det gjør meg trist, for når noen først er så modige og tar steget i retning å be om hjelp, da må hjelpen være der. Ikke om noen måneder. Ikke fire uker senere. Ikke om en uke. Men på dagen. De vanskeligste tankene et menneske bærer på ikke kan settes på vent. 

Helsevesenet og kommunene må rustes til å ta imot og hjelpe barn og unge i akutte kriser. Vi må være sikre på at å avslutte livet ikke blir løsningen for flere og flere fremover. Det må være hjelp å få. Vi har ingen unge å miste.