William S. Lind, her avbildet med Donald Trump, har, grunnet sitt ideologiske ståsted, vært en populær mann for Anders Behring Breivik. Breivik gjenga en av Linds tekster i sitt manifest før terrorhandlingene i Norge i 2011.
Foto: The American Conservative
Et fjongt begrep for en usmakelig konspirasjon er blitt mainstream, skriver Torvald Therkildsen.
197Shares
Torvald Therkildsen

Det er 9 år siden Norge opplevde, på den verst tenkelige måten, resultatet av høyreekstremisme og ultranasjonalisme. Men til tross for den solidariteten vi demonstrerte da vi avviste hatet, har frøene som terroristen sådde blomstret. Den hatefulle blomsten som nå spirer verden over er frykten for såkalt kulturell marxisme

Kulturmarxisme – et utbredt begrep over hele ytre høyre

Det er ingen hemmelighet at politisk radikalisme på ytre høyre har spredt seg som ild i tørt gress i nyere tid. Over hele Europa har krefter på ytre høyre ikke bare fått rotfeste, men også skutt til værs til de høyeste politiske verv. Det som ikke er like kjent er at disse bevegelsene ofte bruker en slående lik retorikk som den Anders Behring Breivik har brukt. Konspirasjonsteorien om tilstedeværelsen av såkalt kulturell marxisme er nå mainstream og en bærebjelke for den ytre høyresidens verdensbilde. 

I Polen skriver innflytelsesrike politikere og akademikere at kulturell marxisme blir innført av den Europeiske Union for å undergrave polakkers identitet. Den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro skremte velgerne sine med det samme begrepet, med vage beskrivelser av konspiratoriske oligarker som hatet kristendom og kjernefamilien. På YouTube finnes en halvannen time lange dokumentarer om begrepet med over en million visninger. Anerkjente tankesmier, som Foundation for Economic Education i USA, advarer mot en systematisk «moralsk fordervelse», brakt inn i våre liv via kulturell marxisme. 

Her i Norge er ikke begrepet forbeholdt Breivik. Så sent som i 2017 beskrev det nynazistiske nettstedet Frihetskamp om kulturmarxisme som en folkefiende. Det samme året publiserte det uavhengige nettstedet for ytre høyre Document en lignende artikkel hvor mye av den samme retorikken ble brukt. Et gjennomgangstema i samtlige artikler er beskrivelsen av rollen til jødiske akademikere som den sosialistiske italieneren Antonio Gramsci og den ungarske, marxistiske filosofen György Lukács. Antisemittisme står sentralt for de som sverger til konspirasjonen.

Angst for feminisme og lhbt-rettigheter

Men hva er kulturmarxisme? Og hvorfor er ideen om den så utbredt? For å få svaret på dette, må vi ned i et kaninhull som tar oss 100 år tilbake i tid. Som alle gode konspirasjoner, har også kulturmarxisme et snev av realitet i seg. På 1920-tallet var det mange sosialistiske revolusjoner som feilet eller endte i blodbad og diktatur. Tenkere som tidligere nevnte Gramsci og Lukács prøvde å forklare hvorfor. De foreslo at religion og kulturelle verdier hemmet arbeidernes vilje til opprør, og foreslo som løsning en reform i institusjoner slik at progressive verdier fikk plass. Denne tanken ble senere plukket opp av tenkerne ved Frankfurt-skolen, som sa at kapitalismen ikke var det eneste som undertrykte borgere, men også at kjønnsroller, rasisme, og sexistiske verdier undertrykker minst like mye, om ikke mer. 

Konspirasjonen om eksistensen kulturmarxisme byr på så mangt for ytre høyre

Med kapitalismen på spill og trusselen om at kvinner og mennesker av ulike raser kunne ha ett og annet å fare med, ville konspirasjonen ha det til at kulturelle marxister, siden 1920-tallet, har brukt lumske former for psykologisk manipulasjon for å undergrave vesten. Disiplene til Gramsci, Lukacs og Frankfurt-skolen skal kynisk ha overtatt samfunnets viktigste kulturelle institusjoner, fra universiteter til filmstudioer, med den hensikt av å ødelegge kristendom og kapitalisme. Feminisme, multikulturalisme, lhbt-rettigheter, ateisme og, verst av alt, det ytre høyre gjerne kaller politisk korrekthet er instrumenter for å oppnå dette målet. 

Ytre høyre flyttet fokus fra økonomi til kultur

I dag blir begrepet regelmessig brukt av mennesker på ytre høyre, og ellers av andre ultranasjonalister, og det har til hensikt å omfatte alt liberalt eller venstreorientert. Det vil si alt som oppleves å være truende for tradisjonelle, kristne, og nasjonalistiske verdier. Fra 1990-tallet begynte innflytelsesrike amerikanske republikanere som Ron Paul og Pat Buchanan å popularisere begrepet kulturmarxisme i høyreorienterte miljøer. Særlig har tankesmien Free Congress Foundation (FCF) vært instrumentell i denne utviklingen. FCFs leder, William S. Lind, har vært enormt opptatt av kulturmarxisme, og skrev en av de sentrale tekstene i konspirasjonen, The Origins of Political Correctness.Teksten ble interessant nok gjengitt i sin helhet i Breiviks manifest. Lind har også deltatt på Holocaust-benektelse konferanser. USAs president Donald Trump er også fotografert smilende ved Linds side, og det er fristende å lure på om ikke Trump har søkt råd fra Lind en og annen gang.

Fra 1990-tallet og murens fall, har konservative som Lind appellert til ytre høyre og nasjonalister ved å identifisere en ny fienden som de alle kunne mobilisere mot i samlet flokk. Det nye verdensbildet krevde at høyresiden flyttet fokuset fra økonomi over til kultur, og eventyret om kulturmarxismen var nøyaktig den fortellingen de trengte. Kommunismens fall skapte et tomrom for ytre høyre. Tomrommet ble fylt av nye motstander som ikke gjemte seg bak et jernteppe, men bak akademikere, filmstudioer, borgerrettsbevegelsen, feminister og journalister. 

Urovekkende når konspirasjon blir mainstream

Til tross for at Lind er ukjent for mange, er konsekvensene av hans kampanjer svært synlige. Konspirasjonen om eksistensen kulturmarxisme byr på så mangt for ytre høyre: En kan avskrive marginalisering av minoriteter ved å anklage dem for «absurd politisk korrekthet». En kan skremme velgere med tanker om en ‘deep state’ drevet av en globalistisk kabal som er ute etter å ødelegge vesten. En får en forklaring på hvorfor småbyer blir mindre og kjønnsroller blir avviklet. I det hele tatt et begrep med rikelig plass til det man måtte ønske, og begrepet har en intellektuell klang som gjøre det spiselig for mange.

Jeg hevder selvfølgelig ikke at alle som bruker begrepet er nynazister eller sympatiske til Breiviks handlinger. Det som er viktigere å dvele litt ved er at begrepet, unektelig en konspirasjonsteori fra ytre høyre, nå er akseptert som mainstream.

Jeg vil påpeke at også ytre høyre i Norge bruker den samme retorikken som ultrakonservative og nynazistiske grupperinger. Begrepet som Breivik nevnte over 400 ganger i manifestet sitt gjennomsyrer nå retorikken til det ytre høyre verden over. Vi kan ikke bekjempe hatefulle ytringer og framveksten av ultranasjonalistisk radikalisme i Norge med mindre vi forstår retorikken slike bevegelser bruker.