Norge bør lytte til FN og sikre mennesker grunnleggende rettigheter.
Foto: Pixabay
Høyre vil med sitt innvandringsforslag presse grunnleggende menneskerettigheter som rett til familieliv til det ytterste, skriver Ann-Magrit Austenå. 
266Shares
Ann-Magrit Austenå
Latest posts by Ann-Magrit Austenå (see all)

Norge fører en stadig strengere asyl- og innvandringspolitikk. Innstramningene etter økte ankomster i 2015 utfordrer folkeretten, og innebærer på enkelte områder klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Høyres innvandringsutvalg har konkludert med at innvandringspolitikken bør skjerpes ytterligere.

Torbjørn Røe Isaksen, som har ledet Høyres innvandringsutvalg, sier at det er «et stort handlingsrom innenfor dagens konvensjoner», samtidig som det «ikke er aktuelt å bryte konvensjoner». Med andre ord: Tøye grensene.

Men grensene er allerede tøyd til det ytterste. Når det gjelder familiegjenforening har FN påpekt at vi bryter med menneskerettighetene. Norge legger mange hindringer i veien for familiegjenforening, og har blant de skandinaviske landene den dyreste og mest krevende prosessen for flyktninger som ønsker trygg gjenforening med sin familie. 

Også norsk praksis med opphør av flyktningstatus har høstet kritikk. Norges bruk av opphør er i strid med FNs flyktningkonvensjon, skader integreringen, og er symbolpolitikk med få returer. I en rapport lansert av NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO) i 2018, fortalte somaliske flyktninger, som hadde fått varsel om mulig opphør, at praksisen førte til svekket psykisk helse, manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillit til norske myndigheter, og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill.

Flyktningenes erfaringer ble i 2019 bekreftet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i en ny rapport utarbeidet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet, UDI. Rapporten dokumenterte hvordan tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap, lang saksbehandlingstid og usikkerheten som prosessene skaper gir bråstopp i integreringen.

Norge legger mange hindringer i veien for familiegjenforening

Det er svært vanskelig for mennesker på flukt å få sakene sine prøvd for domstolene. Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving. Rettshjelpsutvalget, som fremla sin utredning i slutten av april, mener det er et stort behov for at prinsipielle utlendingssaker føres for domstolene. Utvalget foreslår at det etableres en ordning som sikrer at flere prinsipielle utlendingssaker blir brakt inn for domstolene.

Høyre argumenterer med at Norge har nok av utfordringer med å integrere flyktninger og innvandrere. Da hjelper det lite med mer bruk av midlertidig opphold, som Høyre foreslår. Et tiltak som er svært skadelig for integreringen.

Annerledeslandet Norge kan ikke heve seg over internasjonale forpliktelser. Norge bør lytte til FN og sikre mennesker grunnleggende rettigheter som rett til å søke asyl og rett til familieliv.

Austenås tekst er publisert på NOAS’ nettisder, og en forkortet versjon av kronikken stod på trykk i Dagsavisen 30. juni 2020. Teksten publiseres i Utrop med forfatterens samtykke.