Livsopplevelsen i den nye leiren bringer lite nytt, skriver Tommy Olsen.
Foto:Aegean Boat Report
Den nye leiren på Lesbos rommer ingen bærekraftige løsninger eller radikale forbedringer. Krisen er større enn noen gang, skriver Tommy Olsen.
215Shares
Tommy Olsen
Latest posts by Tommy Olsen (see all)

Den nye «midlertidige» leiren i Kara Tepe på Lesbos, som er bygget for flyktningene etter brannen i Moria, ser bra ut på avstand, men når du nærmer deg, ser du at det er noe som ikke stemmer.

Sannsynlig med frihetsbegrensning i ny leir

Etter brannen oppsto det et desperat behov for boliger. Tusenvis av mennesker ble hjemløse, familier bodde på gaten, på parkeringsplasser og i de omkringliggende åsene. Å kalle hyttene de hadde i Moria for et hjem, er en sterk overdrivelse, men det var alt de hadde. Spørsmålet er om den nye leiren er en oppgradering, eller om leiren er et nytt helvete hvor begrensning av bevegelse er hovedmålet.

I lang tid har greske myndigheter ønsket å bygge lukkede leirer hvor de kan stenge alle inne, inkludert familier og barn, for å begrense tilgangen til grunnleggende behov som advokathjelp, helsehjelp og å snakke med journalister, i påskudd av å ville «beskytte» dem og «tenke på deres beste». Det gjenstår å se om folk kan bevege seg fritt inn og ut av den nye leiren, gå turer, shoppe når de har lyst til det, som deg og meg, uten å bli stoppet av et gjerde med piggtråd. Det tviler jeg sterkt på vil skje.

«Ikke stol på noen andre»

Mange ønsket ikke å flytte til den nye leiren. De var redde for hvordan den fungerte, og hvordan det ville være å bo der. Den greske regjeringen inviterte først folk til å «flytte inn» i sine nye «hjem». De lovte at de daglige behovene skulle bli ivaretatt, og at det var et trygt og godt sted å bo. Når den vennlige invitasjonen ikke fungerte, delte de ut flygeblader og sendte tekstmeldinger. Regjeringen skrev at flyktningene kun kunne stole på dem, en opprørende uttalelse som i ytterste konsekvens sa at organisasjoner, frivillige hjelpere og journalister osv. bare utnytter dem:

«Kjære asylsøker, hvis du er i Lesvos, er det eneste trygge stedet for deg og din familie den nye leiren. Den greske staten garanterer for din sikkerhet og gir deg strøm, vann, medisinsk behandling, Wi-Fi osv. Dette er informasjon fra de offentlige myndighetene. Ikke stol på noen andre, de bruker deg.»

Tvunget inn i ny leir med umulige valg

Når dette også mislyktes, brukte de noe de kalte «vennlig kraft». Men det er ikke mulig å være vennlig og å bruke makt samtidig. De lagde korridorer i gatene der folk bodde, blokkerte gatene med politibusser i begge ender og satte inn en massiv politistyrke for å «overtale» folk til å flytte. Opprørspoliti med skjold, batong og våpen ga dem ingen alternativer, de måtte adlyde. For å gjøre det vanskelig å dokumentere hendelsene hindret de journalister fra å komme inn i området, det var ingen pressefrihet. Jeg lurer på hva de var redde for.

Den siste spikeren i kisten ble satt da de uttalte at kun de som flyttet til den nye leiren, ville få behandlet sine asylsaker. Og som om det det ikke var nok, de forbød utdeling av mat utenfor leiren. 

Ikke bare den gamle leiren som lukter svidd

På bare fem dager klarte den greske regjeringen, i samarbeid med UNHCR, å finne tusenvis av telt, toaletter og senger og å bygge en ny, stor leir. Det var som et mirakel. De siste fem årene har de ikke vært i stand til å gi ordentlige boliger i Moria. Folk lagde hytter av presenninger og søppel i jungelen, men plutselig kom regjeringen, på magisk vis, med alt dette. Hvordan var det mulig? De hadde tydeligvis lagret teltene et sted. Hvorfor ga de ikke utstyret til de sårt trengende menneskene tidligere? Hvorfor lot de folk lide unødvendig i fem år, da dette var mulig på bare fem dager? 

Hvordan lot fem års mangel på telt seg reversere på fem dager?

Som jeg sa tidligere, ser den nye leiren ok ut på avstand, men virkeligheten bærer på en helt annen historie. Leiren er bygget ved strandpromenaden. Når vinteren kommer, vil de bokstavelig talt fryse i hjel, og hvis kulden ikke dreper dem, vil de sannsynligvis drukne i gjørme eller dø av den forurensede bakken teltene står på. Området er ikke drenert, og de fleste teltene er plassert direkte på bakken, uten grus eller paller, mange uten noe form for gulv. Når regnet kommer, er det fare for oversvømmelse. Leiren er bygget på en gammel militær skytebane, bakken er bokstavelig talt fullpakket med kuler, granatfragmenter og Gud vet hva militæret har forurenset området med gjennom årene. Militært personell har søkt med metalldetektorer og plukket opp det de fant, men at bakken fortsatt er forurenset, det er det ingen tvil om. Ville du latt dine barn leve og leke i dette området? Det jeg tviler sterkt på, men for disse barna er åpenbart greit nok.

Det er uavhengige og frivillige som har gitt til Moria

På bildene ser vi noen enorme telt på rekke og rad, men innsiden vises ikke. Her bor enslige menn, rundt 200 menn i køyesenger i hvert telt. De bor bokstavelig talt oppå hverandre. De sier at teltene blir låst om natten. Hvis dette er riktig, vel, jeg fikk assosiasjoner til en brakke fra en konsentrasjonsleir da jeg så bildene. Det er bare så tragisk. 

Sjefen for UNHCR på Lesvos, Astrid Castelein, svarte på spørsmål om flyttingen til den nye leiren: 

«Så lenge det er fredelig, tror vi det er et godt valg. Å bo på gaten er utrygt, skaper fare for den offentlige helsen, og det gir ingen verdighet». 

Jeg lurer på hvilken side UNHCR egentlig er på når hun snakker om sikkerhet og verdighet. Hun kan definitivt ikke referere til menneskene inne i leiren, bak gjerder og piggtråd, de som bor på gjørmete og forurenset grunn. Så hvem er det de egentlig beskytter?

Det tok ikke UNHCR lang tid å gå ut på sosiale medier og be om mer penger for å finansiere «innsatsen» på Lesvos. UNHCRs representant i Hellas, Philippe Leclerc, løftet ikke en finger da 20 000 mennesker frøs i Moria sist vinter. Dette er hykleri, og vi må være ærlige, mesteparten av støtten til flyktninger, de siste fem årene i Hellas, har kommet fra uavhengige og frivillige organisasjoner, og ikke fra UNHCR. Å gå ut og be folk gi dem mer penger, er bare foraktelig!

Et permanent fengsel?

Stedet leiren er bygget på er som sagt et militært område. De fleste militære områder har fotoforbud, det gjelder også her. Det betyr at journalister og mennesker generelt vil ha begrenset tilgang til å dokumentere med video og bilder fra leiren. Selv det å ta bilder utenfra kan betraktes som kriminelt, noe som er veldig praktisk.

Hva som vil skje med menneskene i leiren, er vanskelig å forutsi, men faktum er at de bor bak et dobbelt gjerde, med piggtråd, og bak en låst port med tilgangskontroll og videoovervåking, bevoktet av en massiv politistyrke. Det minner mer om et fengsel enn en flyktningleir. De sies at leiren er «midlertidig», men når de har signert en leieavtale for fem år, da til den astronomiske prisen av 2,9 millioner euro, tre ganger verdien av området, er det kanskje mer permanent enn de vil innrømme. 

Er leiren ment som en «oppgradering» fra Moria, vil jeg påstå det motsatte. Det er enda et forsøk på å behandle mennesker som søker beskyttelse og tilflukt i Europa, på den mest foraktelige måten, uten å bekymre seg for menneskenes beste. «Moria-oppfølgeren» er et levende helvete, og vi lar det bare skje, igjen.

Denne teksten ble publisert på Facebook-sidene til Aegean Boat Report den 20.09.2020. og publiseres i Utrop med skribentens samtykke.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.