I Norges svar på Den internasjonale verdensdagen for mental helse skyves ansvaret fra politikken over på individene. Samtidig minker det offentlige tilbudet.
Foto: WHO
Oppmuntring til politisk handling, blir i Norge til «øk din nysgjerrighet i møte med din neste». Det er ansvarsfraskrivelse, og går spesielt ut over innvandrere, skriver Cecilia G. Salinas.

I dag, den 10. oktober er den internasjonale verdensdagen for psykiske helse. I 1992 satte Verdensføderasjonen for mental helse denne datoen som dagen for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele verden. Det er Verdensføderasjonen sammen med Verdensdagen for psykiske helse, Verdens helseorganisasjon (WHO) og samarbeidsorganisasjoner som velger temaet som det skal rettes fokus mot denne dagen.

Verden valgte ett tema – Norge et annet

Årets tema er et rop for å øke investering i mental helse med parolen: Move for Mental Health: let’s invest!. Pandemien har utfordret hverdagen til alle på jordkloden, med det har vår sosiale psykiske helse blitt satt på spill på grunn av massiv sosial distansering, isolering, plutselig dødsfall, sykdom, arbeidsledighet og konkurser, for å nevne noe. Det er i denne sammenhengen at WHO sammen med partnerorganisasjoner oppmuntrer til politisk handling over hele verden. 

I Norge er det organisasjonen Mental Helse i samarbeid med Helsedirektoratet som har koordinert arbeidet for denne dagen siden 2003. I år, som tidligere år, har de valgt et annet fokus enn det som velges internasjonalt. Øk investering i mental helse er erstattet med Spør mer

Norge legger seg i år på en vag linje, og stiller ingen synlige krav til politikerne i sin markedsføring av Verdensdagen for psykisk helse.

På hjemmesiden til Verdensdagen for psykiske helse Norge står det: «Kampanjen i Norge har et mål om å fremme psykisk helse som en del av folkehelsearbeidet […] for at alle skal kunne være med og markere lokalt, og fordi fokuset til den norske kampanjen er på folkehelse, har vi i Norge valgt å ha egne kampanjetema».

Sammenheng mellom diskriminering og psykiske plager

Det er vanskelig å forstå antydningen til at det er motstridende å jobbe med folkehelse med temaet som har blitt valgt internasjonalt. Hvis dagen skal fremme oppmerksomhet rundt psykisk helse, er det verd å spørre hvorfor utfordringen skal avpolitiseres? Den viktige oppmuntringen til politisk mobilisering og handling, blir oversatt til øk din nysgjerrighet i møte med din neste. Ansvaret skyves fra politikken over på individene i takt med at det offentlige tilbudet minker, konkurranseutsetting av statens tjenester øker, og også behovet for hjelp blant allerede utsatte grupper øker. 

Hvis dagen skal fremme oppmerksomhet rundt psykisk helse, er det verd å spørre hvorfor utfordringen skal avpolitiseres

Slik jeg forstår det fristilles det kollektive ansvaret og de som har sin mentale helse i ubalanse må få orden på sine liv selv. Men individenes mentale helse er et samfunnsproblem som krever konkrete politiske tiltak. 

Psykiske helse angår oss alle, og det er viktig å fremheve grupper i særlig utsatte situasjoner som flyktninger og innvandrere. I følge rapporten «Helse blant innvandrere i Norge» (2019) i regi av Helsedirektoratet, er det en høyere andel som har psykiske plager blant innvandrere enn befolkningen for øvrig. 

I rapporten forklares at selv om det er store forskjeller mellom grupper med ulik etniske og nasjonal bakgrunn, samt mellom kvinner og menn, assosierte de fleste gruppene i undersøkelsen diskriminering med psykiske plager. Dette er et sosialt problem som krever politisk handling.

Still våre folkevalgte til ansvar

I en kronikk publisert 10 juni 2020 på Forskersonen.no, skriver Lin Prøitz, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Ranveig Stava, prosjektsjef i Mental Helse Ungdom, at på tross at mange flyktninger og innvandrere sliter psykisk, mottar de samlet sett en mindre andel av helsetjenester for psykisk helse enn den øvrige befolkningen. 

Svaret på hvorfor det er slik er sammensatt. Hvordan ulike grupper forholder seg til psykisk helse kan være en årsak. Min erfaring tilsier imidlertid at den offentlige helsetjenesten må rustes til bedre å forstå behovene til personer med flyktning- og innvandringsbakgrunn slik at det kan gis et bedre tilbud der helsepersonell opererer med et mangfoldssensitivt perspektiv og øker sin kunnskap om minoriteters psykiske helse. 

Kartleggingsarbeid og strategiplaner til å forbedre det offentlige tilbudet i mental helse for disse gruppene trenger økt finansiering, derfor er det viktig å holde på temaet som Verdensføderasjonen, Verdensdagen for psykiske helse, Verdens helseorganisasjon og samarbeidsorganisasjoner har valgt for 2020: Let’s Invest! La oss bruke denne dagen og resten av året til å stille våre folkevalgte til ansvar og kreve økt investering i arbeid for mental helse for utsatte grupper og for alle som trenger hjelp.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.