Foto: Firuz Kutal
Det skal antas at muslimer, som alle andre normale medborgere, fordømmer terror og drap, skriver Vegar Jørgenstuen i dette innlegget. 
351Shares

Fredag den 16 oktober ble historie- og geografilæreren Samuel Paty angrepet og utrolig nok halshugget på åpen gate i en Paris-forstad. Angriperen var en 18 år gammel tsjetsjener fra Russland og årsaken til angrepet var at læreren hadde vist frem karikaturer av Profeten Muhammad ﷺ i en undervisningstime på skolen. Dette er en tragedie forårsaket av en ung mann med flyktningbakgrunn som også hadde en serie med småkriminelle hendelser bak seg

Muslimer flest skal ikke måtte svare for hva gale voldsutøvere gjør.

Angrepet ble raskt stemplet av den franske presidenten Emmanuel Macron som «et islamistisk terrorangrep».  Denne måten å beskrive hendelsen på gjør at muslimer som en religiøs folkegruppe nesten automatisk blir belagt skyld og blir ofre for mistenkeliggjøring. Slike måter å uttrykke seg på virker inn på folks underbevissthet og er med på å skape et voksende islamofobisk fundament hos helt vanlige mennesker som kanskje ikke har noen bestemte meninger om muslimer, slike som fort lar små ord og uttrykk påvirke måten man skal tenke på. 

Denne måten å uttrykke seg på fører til økt vold mot muslimer som for eksempel knivstikkingen av de to muslimske kvinnene ved Eiffeltårnet like etter drapet på Paty, en hendelse som ikke fikk noe i nærheten av den samme medieomtalen.

Dette setter muslimske organisasjoner og enkeltpersoner  i en situasjon hvor de enten går ut i media og aktivt fordømmer slike typer hendelser, eller velger å være stille fordi det burde være en selvfølge at alle forstår at både islam som religion og muslimer som tilhengere aldri aksepterer feige drapshandlinger og terrorisme. 

Det er veldig positivt og fint at muslimske stemmer i samfunnet sier sin mening og fordømmer slike angrep på eget initiativ, men det burde ikke ha vært nødvendig at muslimer skal føle seg presset til å måtte si ifra hver gang en eller annen galning utfører drap som han mener er for religionens skyld. 

Dette tyder på at det fortsatt er en del folk som er skeptiske til hva muslimer tenker og mener om slike voldshandlinger. Denne skeptisismen blir stadig vekk fyrt opp av medieoppslag, politikeres ordvalg og av ord og utrykk som «islamisme, islamsk fundamentalisme, islamsk ekstremisme, islamsk terrorisme» og mange andre lignende uttrykksformer hvor religionen islam blir nevnt sammen med negativt ladede ord. 

Ikke praksis å be medlemmer av trossamfunn om å svare for enkelte medlemmers terrorhandlinger

Det er ofte på grunn av slik medieomtale at muslimer som en hel folkegruppe blir satt spørsmålstegn ved og blir ofre for stadig økende vold, diskriminering og hat. En religions tilhengere blir ansett som terrorsympatisører og blir en målskive for ekstremister som blant annet fører til at store samlinger i moskéene blir ansett som et mulig terrormål som krever større sikkerhetstiltak. Dette hatet synes i stor grad i kommentarfelt på sosiale medier. Så stort er det, at statsminister Erna Solberg måtte slette facebook-innlegget hun skrev som en kondolanse til ofrene av Christchurch-terroren i New Zealand. Det er ikke sånn samfunnet skal være!

Det forventes heller ikke at andre religiøse grupper fordømmer terror som begås i deres religioners navn

Dersom muslimske organisasjoner går ut og aktivt tar avstand og tydelig sier ifra at hendelser lik den vi så i Frankrike er uislamske og uakseptable så virker det som om neste gang det skjer noe lignende så har det gått i glemmeboken og muslimer som en hel gruppe havner i søkelyset igjen. Det er meget frustrerende å være en stemme for muslimer i Norge når man ikke blir hørt for det man sier og må fordømme terrorisme gang på gang. Det er fullstendig urimelig at for hver eneste gang det skjer en voldsepisode et eller annet sted i verden og gjerningsmannen er muslim, så blir det forventet at muslimske stemmer fra andre land – som ikke har noe som helst forhold til gjerningsmannen – skal gå frem og bekrefte at man tar avstand fra slike handlinger.

Så her er man skyldig uten at det er fremlagt bevis, der det egentlig burde hete at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er dermed islamofobisk å kreve at muslimer tar avstand fra slikt. Det skal antas at muslimer, som alle andre normale medborgere, fordømmer terror og drap. Med en gang det kommer et krav om fordømmelse, så mistenkeliggjør man indirekte alle muslimer for å være terrorsympatisører med mindre de renvasker seg. Og dette er ikke greit!

Det forventes heller ikke at andre religiøse grupper fordømmer terror som begås i deres religioners navn. Et eksempel på det er religiøs buddhistisk terror mot muslimer i Burma. Det er ikke en enkelthendelse, men et folkeslag som har blitt voldtatt, plyndret, drept og drevet ut av sine hjem. Når har vi sett statsministeren eller politikere kreve fordømmelse av norske buddhistiske miljøer? Har vi noen gang sett buddhister i Norge bli invitert til debatt om dette?

Nei, det skal ikke være behov for å kreve at muslimer aktivt går ut og fordømmer noe som er uislamsk. Uavhengig av hvor mye en muslim misliker karikaturer av profeten Muhammad ﷺ, så er det et velkjent faktum at islam ikke tillater å ta loven i egne hender og påføre andre skade.

Islam inviterer til saklig debatt, men fordømmer latterliggjøring av andres religioner og andres trosoppfatninger. Bare ta dette verset fra Koranen i betraktning: «Ikke snakk nedsettende om deres guder som de tilber utenom Allah, ellers vil de gjengjelde ved å tale nedsettende om Allah i sin uvitenhet.» 6:108 Koranen forbyr muslimer fra noe så enkelt som å snakke nedsettende om andres tro. Hvordan kan man da tro at muslimer kollektivt støtter terror og drap?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.