Muslimer deler ut gratis mat til hjemløse under ramadan i New York City.
Foto: Muslims Give Back
Jeg faster i år for tiende gang. Blant muslimer møter jeg mennesker som er utenom det vanlige trofaste, ærlige og tillitsfulle, skriver Vegar Jørgenstuen i dette innlegget.

For rundt 10 år siden traff jeg et personlig valg. Uten verken oppfordringer eller motstand fra andre. I 20 år hadde jeg gjort det mange andre gjør, vært gjennom skolegang og fullført en utdanning jeg oppdaget at jeg ikke ønsket å gjøre til mitt yrke. Jeg fikk endelig tid til virkelig å reflektere over fremtiden og hva som er poenget med dette livet vi er blitt kastet inn i. Og etter mye tid og undersøkelser fant jeg islam.

Mitt initiativ

Jeg var veldig klar over hva som ventet meg av reaksjoner, men det var ikke noe å lure på. Jeg følte i økende grad at jeg hadde vært muslim hele livet. Dette fordi alt jeg fant ut at islam fremhevet og sto for, var det samme som jeg selv hadde stått for hele tiden. Det var som å finne en venn som hadde samme interesser og meninger som en selv, en som jeg bare blir bestevenn med der og da, mens jeg tenker: «hvor har du gjemt deg alle disse årene?» Så om jeg skulle bli muslim eller ei var det ikke noe spørsmål om i mitt hode. 

Jeg visste at venner og familie ville reagere sterkt, og var derfor opptatt av å vise dem islam gjennom godhet og forståelse. Det er en del av vår dawah (islamsk misjonering) å opptre som ambassadører for islam. Det var likevel overveldende å oppdage hvor mye hets og stigma jeg skulle få oppleve bare fordi jeg forklarte at jeg var muslim. 

Det finnes så mange forskjellige reaksjoner knyttet til dette. Noen tror at man har konvertert på grunn av en jente eller gutt man liker, eller fordi alle vennene er muslimer, eller at det er en slags forbigående fase. De fatter ikke helt at jeg har konvertert på eget initiativ. 

Positivt at andre reagerer

I tillegg har man de som med en gang tror at du snart skal ta flyet til Syria og knytte deg til IS eller en annen terrororganisasjon fordi «alle muslimer er terrorister». 

Og så har vi de som man med en gang får et godt bånd til, de som selv er praktiserende muslimer. Disse forstår veldig godt og er veldig glade for at jeg har valgt islam og er støttende og ivrige etter å lære bort det de har av kunnskap og erfaring. 

Så i denne tiden fikk jeg både positive og dømmende reaksjoner, men i mine øyne er disse likevel i all hovedsak positive, fordi de alle representerer en test fra Gud.

«Muslimer som spiser pølse og drikker alkohol som vanlige folk»

Jeg var «ny» muslim midt i en tid da terrororganisasjonen IS var mye i media og måtte stå imot anklager for å være IS-sympatisør og lignende, helt uten noen gang å ha kjent noen trekning mot slike grupper. Hver eneste dag hørte og så jeg opptak av krig i Syria der det ble ropt «Allahu akbar» i hvert klipp, som om media ønsket å skape ekstra mye oppmerksomhet rundt at det var muslimer som var involvert i denne krigen. At det angivelig var islam som skapte all denne elendigheten som førte til en stor flyktningkrise i krigsherjede land. 

Jeg hørte hvordan nordmenn som enda ikke kjente meg godt nok snakket om hvor fæle muslimer var og at de greie muslimene var «de som spiste pølse og drakk alkohol som vanlige folk.» Helt i tråd med det Sylvi Listhaug også postet på Facebook da hun var innvandrings- og integreringsminister.

De som ikke kjenner meg

Det var dog en fin opplevelse å kunne forklare disse hva en muslim egentlig er og hvorfor terrorister ikke representerer islam. De fleste blir stille når fakta kommer på bordet. Dette fordi de rett og slett ikke vet så mye om islam, hvilket ofte er årsaken til at de gjerne ler med når noen fremmer islamfiendtlige og stereotypiske utsagn om muslimer. 

[…] Slik lager de en hard front mot meg fordi jeg er troende.

Av og til møter man selvfølgelig på noen som allerede fra starten av har besluttet å angripe deg med påstander om hvor forferdelig islam er. Slik lager de en hard front mot meg fordi jeg er troende. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette.

Det skal sies at det til tider kan være tøft hele tiden å være vitne til hvordan åpenbare løgner og tydelig hat blir spredt. Det er belastende å bli anklaget for å være terrorsympatisør, ekstremist, kvinnehater og lignende når man samtidig gang på gang må forklare at det å være muslim ingen forbindelse har til den slags. 

Når folk som ikke engang kjenner deg dømmer deg for å være kvinneundertrykker eller terrorist, all den tid du gjør alt i din makt for å være god mot alle, tærer det på tålmodigheten. Da tenker jeg noen ganger: «hadde disse menneskene bare virkelig visst hvem vår profet var og hvordan vi strever etter å etterleve hans godhet, så hadde de svelget sine ord i skam». 

Det er ikke uten grunn at regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot islamofobi de siste årene. Når statistikkene for eksempel viser at 33 prosent av nordmenn mener at muslimer utgjør en trussel for norsk kultur, og 10 prosent forsvarer vold mot muslimer, da er det på sin plass å gjøre noe med holdningene som vi blir angrepet med.

Å få presset inn nok gode gjerninger

Mine trosfeller, som jeg har lært å kjenne gjennom min rundt 10 år gamle reise i denne religionen, har vært de beste, mest trofaste, ærlige og tillitsfulle menneskene jeg har møtt. De har et moralsk kompass og en følelse av ansvar overfor andre som er beundringsverdig. Selv når jeg har møtt muslimer som ikke engang vet at jeg er muslim, opplever jeg en stor gjestfrihet og glede over å være et godt menneske. Dette forteller meg at jeg ikke har fått noen særbehandling som konvertitt. Ikke-muslimer er også gode mennesker, men jeg tør påstå at muslimer ofte har lagt listen for respekt, godhet, høflighet og vennlighet høyere enn befolkningen ellers. 

Nå er det Ramadan, og for mitt vedkommende det tiende året jeg faster og fokuserer ekstra på å hjelpe fattige og trengende. De som ikke selv har opplevd gleden over en slik måned, slik den er ment å gjennomføres, vil kanskje ikke helt kunne forstå hvor viktig den er i vår religion. 

Å ikke spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang er ikke et problem. Utfordringen er heller å få presset inn nok gode gjerninger til at man føler seg fornøyd med måneden og kan ha en god feiring med familie og venner når den er over.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.