Brenning av Koranen har i mange år vært en fremgangsmåte for motstandere av islam og islams tilhengere. Nå har det gått så langt at en slik handling er kan bli utslagsgivende når det skal avgjøres hvorvidt Sverige blir en del av NATO eller ikke. Og til og med Norge må ta stilling til dette.
Erdoğan vil ha mer enn løfter
For at et land skal få lov til å bli med i NATO, må alle de 30 medlemslandene, herunder Tyrkia, være enige. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan ønsker ikke at Sverige blir med i EU så lenge de tillater skjendingen av Koranen.
Finland har også søkt om NATO-medlemskap og uttrykker et fornuftig svar på hvorfor de ikke tillater slik provoserende oppførsel mot religiøse bøker. Statsministeren Sanna Marin sa i sakens anledning: «Det er nedfelt i den finske grunnloven at det ikke er lov til å tenne på hellige religiøse skrifter av respekt for de som tror. Det gjelder også bibelen.» For en fornuftig lov og ettergivende statsminister! Hun nevner også en annen bestemmelse som tilsier at det ikke er lov å tenne på noe på offentlige plasser, en regel som ikke er relatert til ytringsfrihet, men sikkerhet.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson har også ytret sin misnøye med å brenne Koranen som en provokasjon og har sagt at det setter landets sikkerhet i fare fordi det risikeres at landet ikke får bli med i NATO, men dette er ikke nok for Erdoğan ettersom det ikke settes inn nok tiltak for å stoppe demonstrasjonene. Her trengs det handling.
Erdoğans uttalelser får ringvirkninger
Her i Norge har også Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hatt problemer med politiet det siste året og har vært mye mindre aktiv med sine demonstrasjoner enn tidligere. De søkte om å få holde en demonstrasjon med koranbrenning foran den tyrkiske ambassaden i Oslo, selvfølgelig for å vise tyrkerne hva de synes om islam og muslimer. Søknaden ble avvist av sikkerhetshensyn. Det virker som om politiet kan har lært av alle disse årene med helt unødvendige provokasjoner fra SIAN og deres likesinnede, ettersom de endelig har begynt å begrense mulighetene for demonstrasjoner.
Det Oslo politidistrikt nå mottar kritikk for er altså at dette ikke har skjedd før. Hvorfor stopper Oslopolitiet denne demonstrasjonen akkurat nå som President Erdoğan har uttrykt sin mening om saken? De sier det er av sikkerhetshensyn, at det kan være fare for at Norge blir et mål for terrorgrupper. Slik tar norske myndigheter i prinsippet Erdoğans ord til etterretning. Nettopp fordi Erdoğans mening om dette har rettet søkelyset på koranbrenning internasjonalt, noe som gjør dette til en mye større sak.
Beskytte koranbrenning eller stå samlet i NATO
Her i Norge er det bare én person som har hatt for vane å brenne koranen i demonstrasjoner, og de aller fleste er imot dette. Skal liv virkelig risikeres for å beskytte ytringsfriheten til en person som, primært for å provosere og for å gi næring til hat mot en folkegruppe, ønsker å sprenge grensene for hva vi kan ytre?
Hvorfor stopper Oslopolitiet denne demonstrasjonen akkurat nå som President Erdoğan har uttrykt sin mening om saken?
Vi trenger ikke gi dette hatet mer næring, og derfor mener jeg at politiet har gjort rett i å ta denne beslutningen, og jeg merker meg at det krevde utøvelsen av en muslimsk statsleders makt for å stoppe dette. Dette i seg selv tyder jo på at denne praksisen har gått alt for langt uten at norske myndigheter har reagert.
Ytringsfriheten er selvfølgelig en rett vi har kjempet for og som også er verdt å kjempe for, men om det kommer politisk press fra utlandet som gjør at norsk politi må begrense denne ytringsfriheten, så burde dette også være en endikasjon på hva som skal være tillatte former for ytringer i Norge.
Hvis tusenvis av muslimer verden rundt føler seg provosert, krenket og nedverdiget av en ytring som Norge beskytter, så er dette urovekkende hvis vi ser menneskeheten i sin helhet.
For disse menneskene tolkes dette som en hatytring. Er da provokasjoner, hån og sjikanering mer verdt enn beskyttelsen som samlede nasjoner kan gi? Kanskje bør Sveriges statsminister, Ulf Kristersson, skal spørre seg om det er viktigere å tillate mobbing og håning av religiøses hellige bøker enn det er å stå samlet med NATO i krigstider?
Harde fronter er blitt nødvendig
Jeg er glad for at denne saken har vekket President Erdoğan til å utøve sin makt og ikke stemme ja for Sveriges medlemskap i NATO så lenge denne praksisen fortsetter. Det er viktig å si ifra slik at det forstås at koranbrenning anses som en form for overgrep mot muslimer, og slik også mot etniske minoriteter i Europa, som igjen gjør at dette faller inn under kategorien rasisme. Koranbrenning sikter både mot det religiøse og det etniske ettersom det åpenbart angriper religionen til etniske minoriteter. Om jussen ikke er enig, er det i så fall noe den må ta nye vurderinger rundt, i hvert fall med tanke på at 1 av 3 nordmenn syns brenning av koraner burde være forbudt.
Norge er med i NATO, så vi sitter ikke i den fella som Sverige nå sitter gjør, men tenk om vi gjorde det – hadde norske politikere da tatt hånd om saken og innført et forbud mot brenning av religiøse symboler som Finland? Trengs det virkelig så sterk motstand som Tyrkia viser nå, som truer et lands medlemskap i NATO, for å stoppe et fenomen som åpenbart er en hatytring rettet mot muslimer? Mye tyder på at det er akkurat dette som må til.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
