Mange vil finne NRKs «Superkroppen» uegnet å bli vist i skolesammenheng uten at foreldre og barn får mulighet til å være med på å bestemme om dette er ønskelig
Hvem avgjør hva barn skal mene om- og få ut av å bli vist voksnes pupper, rumper, peniser og vulvaer?, spør Rahma Vetlesdatter Søvik i dette innlegget. 
Rahma Vetlesdatter Søvik
Latest posts by Rahma Vetlesdatter Søvik (see all)

En rekke serier fra NRK Super vises i norske grunnskoleklasserom. Nå har det kommet en ny serie som heter Superkroppen. Hver episode innledes med trekantvarsel: «Ta det helt med ro, det er ikke farlig. Om litt ser du vulvaene/penisene/puppene til fem kvinner/menn på skjermen.»

Voksne mennesker stilles opp nakne foran en gruppe skoleelever i salen. «Gjennom de voksnes historier og erfaringer om pupper, hud, hår, ansikt, kjønnsorgan og rumper, lærer barn om hvordan voksne har møtt egne utfordringer om kropp og hva som har hjulpet dem gjennom puberteten» (NRK). 

Parallelt med dette trivialiserer serien nakne, smilende, voksne, som i andre sammenhenger vil være strafferettslig definert som blotting eller relatert til overgrep. Det vil være barn i norske grunnskoleklasserom som ikke trenger å høre «det er ikke farlig», før h*n blir vist mannepeniser og kvinnevulvaer, men som trenger å høre mer om sin rett til å slippe, eller skjermes. 

Mange vil finne serien uegnet å bli vist i skolesammenheng uten at foreldre og barn får mulighet til å være med på å bestemme om dette er ønskelig. Barn skal ikke måtte bli eksponert for voksne (ekte) menneskers nakne kropper for læringsøyemed. 

«Kan barna si: ‘Nei takk, her går min grense. Denne samtalen ønsker jeg ikke å være med på?’»

Jeg vil minne om at fritaksretten gjelder hele skolens virksomhet, og ikke bare KRLE-faget. Jeg er kjent med at serien har blitt vist i en klasse på barnetrinnet, uten at det har blitt sendt ut informasjon i forkant. Gutten kom hjem og fortalte mor at han hadde fått klar beskjed av læreren om å ikke se ned. 

Som Kari-Mette W. Hidle ved UiA skrev i en kronikk i 2013 om seksualundervisning i barnehagen: «Kan barna si: ‘Nei takk, her går min grense. Denne samtalen ønsker jeg ikke å være med på?’ Kan de si at de oppfatter den som invaderende: ‘Jeg har ingen trang til å se for meg hvordan pappas tiss ser ut?’» 

Serien vekker også et behov for en tydeligere kommunikasjon mellom lærere og foreldre hva gjelder bruk av skjerm generelt, i skoletiden. Hva er egnet og ikke? Hva skal defineres som å ha læringsutbytte? Hvordan kan læringsutbytte oppnås? Hvordan skal elevene tilbringe spisetiden? Vi ønsker velkommen en viktig samtale med rom for ulike meninger blant lærere, foreldre og barn. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.