Flyktninger får ikke først og fremst opphold for å bidra til norsk økonomi, og sånn skal det heller ikke være.
Foto: Firuz Kutal
Vi som er født i Norge har vært heldige, men det betyr også at vi har et ansvar for å hjelpe de som ikke har vært like heldige, skriver Anders Sørlien i dette innlegget.
553Shares

Perspektivmeldingen ble lagt frem forrige uke, og der fremgår det blant annet at hver innvandrer fra landgruppe 3 (land i Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og land i Øst-Europa som ikke er med i EU) koster staten i snitt 8,3 millioner kroner (menn) og 14,5 millioner kroner (kvinner) fra 25 års alder og ut livet.

Perspektivmeldingen legges frem for Stortinget hvert 4. år. Meldingen handler om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for å løse dem.

Må tåle å investere i å hjelpe de som er i nød

Vi kan også lese at hver norskfødte mann koster staten i snitt 3,1 millioner kroner, mens hver norskfødte kvinne koster staten i snitt 15,6 millioner kroner.

En norskfødt kvinne koster altså staten enorme summer. Fra 25 år og ut livet koster en norskfødt kvinne mer enn en innvandrermann fra landgruppe 3.

Det er noe å tenke på neste gang du hører at det koster for mye å ta imot flyktninger.

Verken norskfødte kvinner eller norskfødte menn er selvforsørgende. Men selvfølgelig kommer det ikke forslag om å begrense antall norskfødte kvinner i Norge av den grunn, slik det gjør for innvandrere og flyktninger.

Vi kommer ikke unna at det både koster og tar tid å integrere mennesker som har opplevd krig, traumer og vold. Mennesker som har lite eller ingen utdanning og som ikke er vant til å leve i velfungerende stater med institusjoner de kan stole på. Men jeg er stolt av at vi bor i et land som velger å gjøre det. Vi må faktisk tåle å ofre noe av vår ekstraordinære velstand for å hjelpe andre i nød. 

Vær tålmodig med de som kommer fra krig og korrupsjon

Så er det heller ikke slik at Norge skal tjene på asylinnvandring og på å ta imot flyktninger. Det er ikke av samfunnsøkonomiske hensyn at Norge velger å ta imot en liten andel av verdens forfulgte. Flyktninger får ikke først og fremst opphold for å bidra til norsk økonomi, og sånn skal det heller ikke være – der er det en forskjell på arbeidsinnvandring og asylinnvandring. 

Vi ser en enorm sosial mobilitet hos barn av innvandrere

Vi bør ikke bli så overrasket over at det både koster og tar tid å integrere voksne mennesker som har opplevd krig, traumer og vold. Mennesker som har lite eller ingen utdannelse og som ikke er vant til å leve i velfungerende stater med institusjoner man kan stole på.

Verdien av å tilby trygghet overgår kostnadene

En relevant faktor for å bedømme hvorvidt vi lykkes med integreringen, er å se på hvordan det går med barna. Og vi ser en enorm sosial mobilitet hos barn av innvandrere, og nylig ble det skrevet at vi ser en kjønnsrevolusjon med tanke på kvinners deltakelse i arbeid og utdanning i løpet av bare én generasjon. 

Så om integreringen fungerer, kommer litt an på perspektivet man legger til grunn. I mine øyne er det mye som tyder på at det går veldig bra, at integreringen virker og at forskjellene blir mindre over tid. Men denne tidskomponenten snakkes det veldig lite om i denne debatten.

Man snakker heller om hva det koster å ta imot flyktninger, og mange mener Norge ikke har råd. Men hva er egentlig verdien av at disse menneskene får et liv i trygghet og frihet her i Norge? At barna deres kan få en trygg oppvekst med alle muligheter? Det er vanskelig å måle i kroner og ører, men jeg vil påstå at det langt overgår de kostnadene det måtte medføre å ta dem imot. 

Vi har kapasitet, kompetanse og penger

Vi som er født i Norge har vært heldige, men det betyr også at vi har et ansvar for å hjelpe mennesker som ikke har vært like heldige som oss. 

Og jeg kan ikke komme på noe annet land enn Norge som har mer kapasitet, kompetanse og råd til å ta imot flere flyktninger.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.