Det er én ting jeg er sikker på, og som var en stor fellesnevner for alle partiene: de er rågode til å snakke for seg. Selv med munnen full av sitron!, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Min bittelille stemme i vlget var viktig, skriver Zaineb Abdulsatar i dette innlegget. 
75Shares

Denne teksten ble første gang publisert på jeune.no og gjengis i Utrop etter avtale med Jeune.

Tenk deg at du får en hel uke på Stortinget, hvor du får teste politikerne på deres svakeste sider. Settingen er noe helt annet enn en seriøs partidebatt, og politikerne har ikke så god kontroll som de pleier å ha. At det er under slike forhold du skal finne ut hva du skal stemme.

Jeg (18) og Brage (20) er to helt vanlige ungdommer, som fikk en mulighet svært få unge får. Gjennom Stortingets Instagram-serie, Førstegangsvelgerne, skulle vi besøke Stortinget for å bli bedre kjent med hvordan demokratiet vårt fungerer. Vi fikk gi Bjørnar (R) og Audun (SV) chili, skremme Vedum (Sp) og Tina Bru (H) med falske reptiler og ikke minst, rævskyte Torstein (Ap), og mye, mye mer! Alt dette, samtidig som politikerne skulle pitche partiene sine til oss. Hvis du har lyst til å se hvordan det gikk kan du klikke deg inn på Stortinget_Ung og ta en titt på hele serien.

Zaineb Abdulsatar og Brage Opseth.
Foto : Stortinget

Det var så mye som skjedde at jeg nesten glemte hvorfor vi stod i et av Norges viktigste bygg, med lekeslanger i hånda. Jo, jeg skulle finne ut hvem jeg skulle gi min aller første stemme til.

Etter en hel uke på Stortinget, hvor jeg hadde fått svar på alt jeg lurte på, så slet jeg fortsatt

‍Jeg er nokså engasjert, og vet akkurat hvordan jeg vil at samfunnet skal se ut. Men å velge et parti som jeg vil stemme på – det er faktisk det eneste som har surret rundt i hodet mitt de siste ukene.

For etter en hel uke på Stortinget, hvor jeg hadde fått svar på alt jeg lurte på, så slet jeg fortsatt. De er jo alle fra det perfekte partiet! Eller i hvert fall ifølge dem selv.

Og så vil jo alle nå det samme målet: å gjøre Norge best mulig. Men det er fremgangsmåtene som er forskjellige. Og hvilken fremgangsmåte vil jeg at vi skal bruke? Hvem har den beste og mest rettferdige oppskriften?  

Zaineb Abdulsatar, Trygve Slagsvold Vedum og… en slange?
Foto : Stortinget

Jeg trodde det skulle bli lett å velge. Men partiene er så ulike, og samtidig så like. Jeg ventet hele tiden at vi skulle møte et parti som kom til å gjøre det så dårlig at vi lett kunne krysse det av lista. Men er det én ting jeg er sikker på, og som var en stor fellesnevner for alle partiene, så er det at de er rågode til å snakke for seg. Selv med munnen full av sitron!

For alle representerer det «perfekte parti», og til og med det partiet jeg var mest uenig med kunne jeg se enigheter med. Politikere er så sykt drilla på etos, patos og logos, at jeg kan forstå at man alltid blir enig med siste taler.

Jeg visste at jeg kom til å bruke et par minutter i det prøverommet

‍Jeg lærte mye annet på Stortinget óg. For du som ikke visste hva du skulle stemme i år, om du var førstegangsvelger eller har stemt utallige ganger, det er ikke så verst at du ikke visste hva du skulle stemme. For da kan du starte med blanke ark og undersøke hva som er viktig for deg. Finn dine verdier. Om du føler det blir for mye å sette seg inn i, finn deg en hjertesak og finn partiet som er enig med deg. Å stemme på grunnlag av én enkeltsak, er bedre enn å ikke stemme.  

Politikere er så sykt drilla på etos, patos og logos, at jeg kan forstå at man alltid blir enig med siste taler.

For er det én ting jeg satt igjen med så er det hvor sinnsykt viktig alt dette maset om valget var. Min bittelille stemme er så sinnsykt viktig. Og som en gylden regel sier: du kan ikke klage på samfunnet om du ikke har stemt.  

Jeg visste at jeg kom til å bruke et par minutter i det prøverommet. Muligens ble det vel noen snapper óg. Uansett, Nå er det gjort!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.