Med et litt humoristisk skråblikk på dyrenes atferd, kan vi også lære mye om vår egen atferd – uavhengig av hvor i verden vi måtte ha våre aner, skriver Vidar Aas.
Foto: Planet Wildlife
Instinktstyrt overforbruk minner påfallende om atferd vi ser i dyrenes verden. Det kan vi forstå uavhengig av kulturbakgrunn, skriver Vidar Aas i dette innlegget. 

Når det gjelder høner, kuer, bikkjer osv. ser de fleste poenget ved avl. For å få en god familiehund er det en selvfølge at valpemor og valpefar må være nærmest litt i overkant selskapssyke, og i hvert fall ikke einstøinger som helst vil være alene og i fred for unger. En valp som knurrer og biter blir i beste fall kastrert vaktbikkje, om oppdretteren i det hele tatt lar den vokse opp. 

Kronen på Guds skaperverk

Ikke like selvfølgelig for mange er at vi mennesker er sosiale dyr blant annet fordi de av våre forfedre som likte seg alene med sitt nakne pelsløse kjøtt blant sabeltanntigere og hulebjørner ofte ikke overlevde til de rakk å parre seg. 

At kunstig og naturlig seleksjon blir ansett som to vidt forskjellige fenomen tolker jeg, med flere i min minoritet, som resultat av et gammelt kreasjonistisk grep på biologien. Fortsatt er biologien klassifisert nesten uforandret siden professor Carl von Linnés  regler for latinsk navnsetting og systematisk oppdeling av naturens skapninger. En noe lystig kristendom gjenspeiler seg i Linnés botanisk sexualnøkkel å bestemme arter etter. 

Dog henger synet på et menneske i Guds bilde, som etter gammeltestamentlig syn står over alle andre skapninger i naturen, godt igjen i biologien.  

Mennesker står fortsatt øverst i den første rekke, primatene, i systematikken. Den største forskjellen er at den øverste skapning prima, Gud selv, med sin treenighet og engler over mennesket er fjernet. 

Romslighet innen livssyn

Kulturene vi vokste opp i, og disses dogmer, vil nødvendigvis fortsatt prege oss alle. Men smarttelefongenerasjonen vesentlig mindre enn IT-generasjonen og TV-generasjonen og radio-generasjonen osv. 

At vi vokser opp med samme livssyn som foreldre og nabolag er ikke lenger noen selvfølgelighet. Inngruppen eller stammen vi tilhører er ikke lenger landsbyen eller nabolaget, men  vennelista i telefonen. Ei venneliste som for unge i dag har varierende geografisk og kulturell tilknytning. 

Dette kan føre til mer romslighet innenfor livssyn, så som at unge muslimer ikke tar det så nøye om feiringene de deltar på er shia- eller sunnimuslimske. 

Fellesnevnerne for dyr og mennesker

Det ga seg utslag allerede i TV-/IT-generasjonen ved at unge fra ulike bakgrunner spontant tente lys foran slottet da kong Olav døde. 

Og jeg som er vokst opp med barnetime på radio merker at yngre som lærer om arvestoff i grunnskolepensum nå er mer forståelsesfulle for at kunstig og naturlig seleksjon er ganske like fenomen.

Vi elsker fugler om våren som hevder revirområde med vakker sang og flott fjærdrakt og påbegynt rede. Men når muskuløse, unge menn «bruser med fjøra» i nye moteklær med mye bling og fete lydanlegg i sine blankpolerte råchippa BMW-er, så har mange  problemer med å se likheten. 

Likevel er vi som mener at innsyn i egen biologiske natur kan motivere til det grønne skiftet fortsatt en minoritet.

Mannfolk med romslig hus på inngjerda tomt er noe helt annet for mange kvinner enn fluesnapperhannen i denne attraktive mannens hage. Med den markerte svart-hvite fjærdrakt ved kassa i bjørka med mest sommerfugllarver, og revirområde som strekker seg langt over hagegjerdene, gjør  fluesnapperhannen fluesnapperhunnen yr og villig med sin sang og  målelarveoppvartning. 

Mange blir fortsatt sinte når jeg peker på at jeg ikke helt ser forskjellen mellom hva som foregår i hagen og inne i huset i dempet belysning og med behagelig bakgrunnsmusikk med rødt i glasset. 

Men de yngre, som til og med lurer partnere der arvestoffet sviktet, ved å rette neser og forstørre lepper, bryster og rumpeballer, vil ofte se likhetene. 

Vi som vil leve grønt

Krangelen over mannens flørting i drosjen hjem er for mange et helt annet fenomen enn fluesnappernes gjøren og laden. Unge kvinner oppvokst i kvinnefrigjøringens skilsmisse-etterdønninger derimot, som kanskje endog har lest Anatomy of love av Dr Helen Fisher, ser parallellene glatt, og regner med å selv gå inn i et mer eller mindre seriemonogamt familieliv. Unge skjønner også at fem tusen år med jordbruk hadde liten evolusjonær innvirkning på  lystene våre, selv om prestene omdøpte lyster til synd aldri så mye. Det å skulle brenne i helvete for å følge sin natur rimer ikke like godt lenger. 

Genetikken hos mennesker såvel som fluesnappere viser så også en overhyppighet for avkom hos de mest attraktive hannene. Eksemplene er mange som at menneskers testikkelstørrelse ligger innenfor normalen for haremsdannende dyr. 

Likevel er vi som mener at innsyn i egen biologiske natur kan motivere til det grønne skiftet fortsatt en minoritet. Eller viser Greta Thunberg, som for noen år siden trodde hun var alene, noe annet? Begynner ungdommene å skjønne hvilke drifter som driver dem inn i materialisme og  overforbruk? Har folk endelig begynt å more seg over apesirkuset på fjorden en sommerdag? Båtene i millionklassen som pøser ut CO2 på hvert stempelslag på vei fram og tilbake til ingensteds? 

Eller er eldre som meg fortsatt en minoritet med lav status i samfunnet for at vi vil dele bil og reiser mest mulig kollektivt og grønt? 

Fristed for å dele på tvers av kultur

Ting er forhåpentlig i ferd med å snu til at superforbrukerne kanskje blir de instinktstyrte klovnene med lav sosial status. 

Dog finnes en minoritet til som kanskje er voksende. Minoriteten av religiøse med økosorg over at vi ikke overholder pakten om å ta vare på skaperverket. 

For å oppnå et mer inkluderende samfunn foreslo jeg her i Utrop tirsdag den 26. oktober å bygge panteon – felles bygninger der alle guder kan tilbes. Panteon hvor også kreasjonister og evolusjonister med varierende livssyn ville  kunne møtes. Kreasjonister fra kristne til muslimske og samiske, og evolusjonister fra darwinistiske til panteistiske! Panteon hvor folk heller sammenligner det som er likt framfor å slå splid omkring  det som er ulikt. Et fristed i hver kommune hvor folk fra ulike kulturer, som vil dra lasset framover mot en grønn framtid sammen, kan utveksle tanker og utvikle musikk og annen kunst og teknologi.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.