Godt etablerte familier kan, selv etter mange år i Norge, deporteres og splittes i regi av norske myndigheter, skriver artikkelforfatteren.
Foto: The Conversation
Kriteriene for å få opphold etter «Engangsløsning for lengeværende asylsøkere» er så firkantede at ordningen ikke kan hjelpe særlig mange, skriver Trude Hellesø i dette innlegget.
90Shares

52 år gamle Diana [red.anm. pseudonym] kan nesten ikke tro det som står i brevet fra UNE. I 23 år har Norge vært hjemlandet hennes. For kort tid siden fikk hun avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, etter forskriften for engangsløsning for lengeværende asylsøkere. For å få opphold med denne løsningen skal søkeren blant annet ha bodd minst 16 år i Norge. 

Tenk deg at du er i en situasjon der du i et svakt øyeblikk faller for fristelsen til å begå en handling, som mange år senere får store konsekvenser. Ikke bare for deg, men for hele din familie. 

Noen bor i telt i skogen

«Diana» ønsker å være anonym, hun har ikke bare seg selv å ta hensyn til. 52-åringen har samboer og barn. Diana forteller at hun i 1998 kom til Norge fra et land i Midtøsten. «Jeg hadde ingen framtid der», sier kvinnen som i det lengste håpet på positivt svar fra UNE. 

Uten oppholdstillatelse har såkalte papirløse ikke lov til å arbeide. Og uten penger til livsopphold er Diana og mange andre i en ekstra sårbar situasjon. Papirløse er i dag avhengig av hjelp fra familie, venner og humanitære organisasjoner for å overleve. Uten disse hjelperne risikerer de å sulte eller fryse i hjel på gata. Vi kjenner til mennesker som bor i telt i skogen og som spiser den maten vi andre kaster. 

Sønnen redd for å miste moren

For flere år siden hadde Diana det svært vanskelig, hun var i psykisk ubalanse. Diana gjorde noe svært dumt, ved et par anledninger stjal hun noen varer i en butikk. Disse forseelsene førte til at hun ble politianmeldt og fikk bøter. Uten et prikkfritt rulleblad oppfyller hun ikke vilkårene for oppholdstillatelse etter engangsløsningen. Diana har hele tiden ønsket å gjøre opp for seg og ta sin «straff».

Siden forskriften kom på plass har vi vært klar over de strenge vilkårene, men i det lengste håpet vi på litt «sunn fornuft» fra myndighetenes side. At et tross alt mindre butikktyveri skal ødelegge hele framtiden for et menneske er vanskelig å forstå. For norske borgere vil en tilsvarende forseelse ikke få like stor betydning, og vedkommende kan etter hvert legge det bak seg. For Diana føles det derfor både urettferdig og urimelig, det hun nå opplever. 

For norske borgere vil en tilsvarende forseelse ikke få like stor betydning, og vedkommende kan etter hvert legge det bak seg. 

Etter avslaget har Diana plikt til å forlate Norge. Det innebærer at hun må reise fra sin snart 15 år gamle sønn, en ungdom som fortsatt trenger begge foreldrene. Sønnen beskriver tilværelsen som vond og utrygg, og han er alvorlig bekymret. Han er rett og slett redd for å miste moren sin.

Graverende konsekvenser

Diana er dypt fortvilet over at hun blir straffet så hardt. Familiemoren forteller at hun på alle andre områder har vært en lovlydig person, og at hun i det lengste håpet å få tilgivelse og en ny sjanse i livet.  

Hun er ikke alene. For en tid tilbake ble vi kjent med historien til Werkitu fra Etiopia. Hun mangler fem dager på å fylle kravene om minst 16 års botid. Denne uka kom svaret fra UNE. Werkitu fikk avslag på sin søknad om amnesti. For øvrig gis det ikke mulighet til å klage på vedtaket. 

Det ser ut til at myndighetene har utformet engangsløsningen så smal at den skal gjelde for færrest mulig. For de få det gjelder, eller som så vidt faller utenfor amnestiet, vil den strenge og inhumane politikken få store, menneskelige konsekvenser. 

Ber om utvidelse av ordning

For Werkitu og Diana er skuffelsen stor, nesten ikke til å bære. De to kvinnene opplever at all politisk vilje og menneskelighet er fraværende. Deres eneste håp er at myndighetene vil gjennomgå ordningen på nytt, evaluere og utvide den til å gjelde også de som har vært her i ti år eller mer. Bare slik kan lengeværende asylsøkere komme seg ut av fattigdommen og det uverdige livet de lever. 

(Diana er et pseudonym. Redaksjonen kjenner hennes egentlige navn).

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.