Podcastvert Sophie Matlary i møte med Ungarns ambassadør til Norge, H. E. Eszter Sandorfi.
Foto: Privat
EU-landet Ungarn sin ambassadør forteller om velvilje til å ta imot ukrainske flyktninger, men sentralt mangler EU en tydelig politikk, forteller podcastvert Sophie Matlary.

I podcasten min «Political Bark», tar jeg for meg ulike politiske og samfunnsrelaterte spørsmål. I hver episode bringer jeg en ny gjest, og lytterne får, på engelsk, innblikk i et spennende tema som angår både det mangfoldig sammensatte Norge og verden. Jeg ønsker å bringe samfunnsmessige og politiske spørsmål, både med globalt og nasjonalt perspektiv. I episoden sluppet den 18. mars 2022, møter jeg Ungarns ambassadør til Norge, H. E. Eszter Sandorfi.

New York Times skrev i februar at 200 000 flyktninger fra Ukraina var ankommet Europa. I dag, bare et par uker senere, ser vi at hele 318 000 (tall fra UNHCR den 22. mars) har ankommet bare ett av de europeiske landene, nemlig Ungarn. Ungarn deler grense med Ukraina i Nordøst, og har mobilisert på flere måter for å håndtere krisen.

H.E. Sandorfi:
«Ungarere har vist utrolig mye hjerterom og omtanke med flyktningene. Selv i de ofte fattigere landsbyene på grensen til Ukraina i nord har man mobilisert så langt man har kunnet, både politisk og sivilt. Det er utrolig å se hvor raskt landet har organisert seg, både fra regjeringen sin side, men også sivilt engasjement som er etablert for å hjelpe flyktningene. Det er en utrolig trist situasjon å være vitne til, samtidig er det er fint å se engasjementet for å ta imot nabolandets flyktninger».

Ungarn har en politisk og geografisk veldig viktig posisjon akkurat nå: Landets regjering har så langt ikke ønsket å la våpen fra andre NATO-landet passere gjennom sin grensen til Ukraina, og det gjør at flyktningner fra Ukraina trygt kan ta seg over grensen til Ungarn og til Schengen, uten å være redde for at grenseovergangen bombes. 

– Politikken som utarbeides i Ungarn nå, for å ta imot så mange flyktninger, kommer den fra Brussel eller bestemmes den nasjonalt?

H.E. Sandorfi:
«Den er nasjonal. Den ungarske regjeringen måtte skynde seg å lage nye regler – ny politikk – for eksempel for å bestemme hvilke regler som gjelder når en som flykter fra krigen i Ukraina reiser inn på Schengen-territoriet uten visum eller uten oppholdstillatelser.»

– Ungarn har lenge ført en veldig restriktiv politikk på asylfeltet og tar inn svært få flyktninger. Regjeringen er blitt kritisert, spesielt av EU, på basis av denne strenge politikken. Hvordan er asylpolitikken nå? Hvem kan komme inn?

H.E. Sandorfi:
«Ungarn er – som alle Schengen-land – er svært bundet av førstelandsregelen der det landet man kommer til først som flyktning, er det samme landet man må søke asyl i. Den ungarske regjeringen er første naboland for de ukrainske flyktningene i dag. Den ungarske regjeringen har åpnet døren, ikke bare for ukrainske borgere, men alle fra tredjeland som er rammet av krigen i Ukraina. Alle som kommer fra land utenfor Ukraina som – for eksempel India, Pakistan, Afghanistan eller Egypt – slipper å måtte ha Schengen-visum eller annet for å komme inn og være i Ungarn som flyktninger. De får også støtte, både økonomisk og sosialt, på samme måte som alle ukrainske borgere.»

I kjølvannet av mitt møte med Sandorfi tenker jeg at denne krigen trolig ikke er over på en god stund, og at Ungarn derfor må forberede seg på at landet må ta inn enda flere flyktninger den neste tiden. Om disse flyktningene blir værende i Ungarn eller velger å reise videre til andre Schengen-land er ikke godt å vite, men det som er sikkert er at EU må etablere en tydeligere flyktningepolitikk og omfordelingspolitikk for å dekke behovet til flyktningene og til landene de kommer til. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.