Vi kan fylle gatene til randen med kjærlighet og glitter. Vi kan dekorere bygninger i regnbuens farger og la Pride leve i alle hjørner, men kampen er ikke vunnet, skriver Jessie Kong. Her fra en demonstrasjon i den tyrkiske hovedstaden, Ankara.
Foto: ILGA
Regnbueflagget må nå heises enda høyere. Vi kjemper for helt fundamentale menneskerettigheter, skriver Jessie Kong i dette innlegget. 
126Shares

Hvorfor trenger vi en hel måned dedikert til skeive?
Hvorfor trenger vi en parade for å hylle lhbt?
Hvorfor trenger vi fortsatt Pride?  

Illusjonen om Oslo

Dette er det mange som har spurt om den siste måneden, og det er nettopp det som hendte natten til lørdag den 25. juni som gir svaret. Skytingen utenfor London Pub er en tankevekker om at retten til å elske ikke er en selvfølge for alle og at kampen for for å kunne elske den man vil ikke er omme.  

Det er mange av oss som har trodd at i mangfoldige Oslo så finnes ikke slike holdninger. Vi har trodd at i den lille storbyen er det rom for alle mennesker uavhengig av hudfarge, etnisk bakgrunn, religion og legning. 

Heis regnbueflagget – enda høyere

Dette angrepet er et angrep på mangfold, toleranse og solidaritet. Selv om Norge er «jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre», så er det dessverre også enkelte som er villige til å la hatet mørklegge en hel nasjon.  

Vi må heise flagget for han som ble kastet og frosset ut av familien.

Vi kan fylle gatene til randen med kjærlighet og glitter. Vi kan dekorere bygninger i regnbuens farger og la Pride leve i alle hjørner, men kampen er ikke vunnet. Snarere har det aldri vært viktigere enn nå å heise regnbueflagget høyere enn noen gang.  

Det er ingen skam å elske

Vi må heise flagget for han som ble kastet og frosset ut av familien. Vi må rope for han som ble sendt i terapi. Vi må krige for hun som ble satt bak murene. Vi må kjempe for de som har blitt drept fordi de har elsket. Vi må vise at kjærligheten vil trumfe kuler og krutt. Vi må stå sammen uavhengig av om vi er røde eller blå, kvinner eller menn, kristne eller muslimer.  

Denne kampen er ikke kun en kamp for kjærlighet uten skam. Det er en kamp for likestilling, og for friheten og en fundamental menneskerettighet. Du som elsker skal ikke føle skam. Skam skal samfunnet føle, for at vi har sviktet dere.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.