I et Facebook-innlegg i kjølvannet av angrepet i Oslo skriver Jon Helgheim (FrP): «Jo, det har noe med religion å gjøre. Det har noe med innvandring å gjøre». Helgheim har selvsagt helt rett i at det både eksisterer og har eksistert negative og til tider ekstreme holdninger mot lhbti+-personer i kristendommen, islam og andre religiøse miljøer som vi er nødt til å ta et oppgjør med. Men det er ingen grunn til at vi skal generalisere verken islam eller andre religioner og grupper i samfunnet.

Etterlyser ordentlig oppgjør

Først og fremst handler angrepet om hat. Et grusomt hat som vi er nødt til å bekjempe. Det er flere ting som tyder på at det er et ekstremt religiøst tankegods som ligger bak, og det må vi ta på alvor. Vi må jobbe aktivt for en politikk som bekjemper diskriminering og hat mot lhbti+-personer. Religion er ingen unnskyldning for diskriminering, hat og terror. Uansett.

Heldigvis og selvsagt har Islamsk Råd Norge og samtlige muslimer som har uttalt seg tatt avstand fra angrepet. Det er en god start, og det skulle selvsagt bare mangle. Hadia Tajik (AP) sa det godt på Dagsnytt 18: «Vi kan ikke bli imponert av at muslimer tar avstand fra drap. Vi trenger ordentlige oppgjør med mange av de ekstreme holdningene som eksisterer i religiøse miljøer».

Reagerer med å hetse muslimer

Men å kjempe for lhbti+-personers rettigheter er likevel ingen unnskyldning for å spre islamofobi og rasisme. Når det i kjølvannet av terrorangrepet blir oppfordret til drap på muslimer og iranere på sosiale medier, er ting gått over styr. Flere kommentarfelt renner over av rasisme og islamofobi. Dette burde også politikere som Helgheim ta avstand fra og aktivt motarbeide.

Mangfoldskompetanse må sikres i alle offentlige etater, råd og utvalg.

Måten å møte hat mot en minoritet på er ikke å spre hat mot en annen minoritet. Legitim religionskritikk og bekjempelse av ekstreme religiøse holdninger må ikke bikke over i muslimhets og andre former for diskriminering. Det er trist å se at fleres reaksjon på angrepet er å hetse muslimer og kurdere, fremfor å kjempe for lhbti+-personers rettigheter. Hat, rasisme, islamofobi, fordommer og stigmatisering kommer ikke til å løse noe som helst. Ikke denne gangen heller.

Vi kan bekjempe diskriminering – uten muslimhat

I stedet må vi føre en politikk som sikrer lhbti+-personer grunnleggende rettigheter og trygghet. Vi trenger politiske tiltak for å bekjempet hatet – for eksempel ville en egen ytringsansvarskommisjon vært en god ide for å sikre et anstendig offentlig ordskifte. Mangfoldskompetanse må sikres i alle offentlige etater, råd og utvalg. I tillegg må vi også styrke helsetilbudet for lhbti+-personer og for de som har helseutfordringer knyttet til kjønnsinkongurens, også ved de regionale helseforetakene.

Det er på denne måten vi får tatt lhbti+-personers likestillingskamp videre. Blar vi tre innlegg bakover på Helgheims Facebook-side etterspurte han konkrete eksempler på hva norske skoler lærer barn og unge om radikal kjønnsteori. Det bidrar hvert fall ikke til å sikre skeives rettigheter og trygghet. Vi må bekjempe diskriminering og motarbeide ekstreme holdninger, uten å spre muslimhat eller bruke anledningen til å kritisere innvandring.

Ingen tradisjon for å stigmatisere en hel religion

Parallellen Helgheim drar mellom innvandring og angrepet i Oslo er også vanskelig å forstå. Hva mener Helgheim gjør at innvandring er relevant i denne sammenhengen? Det er ikke slik at innvandring i seg selv skaper terror. Og det er ingenting som tilsier at innvandring i seg selv er grunn til angrepet i Oslo. Å bruke enhver anledning og hendelse som argument for å stramme inn på innvandringspolitikken fremstår kun kynisk.

Angrepet som i forrige måned rystet oss alle må ikke takles med hat. Det må takles med konstruktivt arbeid for lhbti+-personers rettigheter. Her oppfordrer jeg også Helgheim til å ta ansvar, på riktig måte. I 2011 lot vi ikke én manns handlinger føre til stigmatisering av en hel religion eller befolkningsgruppe. La oss ikke gjøre det denne gangen heller.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.