Khalid Shatta arbeider mye med å forstå lidelse, skriver Valérie Maigret Berger.
Foto: Privat / Khalid Shatta
– Jeg møter den norsk-sudanske kunstneren Khalid Shatta, som forklarer at lidelse står sentralt i det han produserer. 
146Shares

Denne høsten ble det skrevet mye i norske medier om minoritetslitteratur. Flere unge og voksne med en annen etnisitet enn norsk velger bort det skadefro tunger har døpt «Ali-yrkene» til fordel for litterær og kunstnerisk virksomhet.

«I dag har jeg det jeg trenger»

Khalid Shatta (33) er en av dem. Han er opprinnelig fra Sudan og har bodd i Norge i 10 år nå. 

Shatta er opprinnelig fra Nubafjellene i Sudan. Han kom til Norge i 2012. Før dette var han med på en internasjonal konkurranse i Paris. Han fikk deretter muligheten for å komme til Norge der han ble plassert på et mottak. 

Shatta har gått på prosjektskole i Norge i to år og har alltid vært interessert i kunst. Sudan er et multikulturelt land der det snakkes mange språk, men hovedspråket er arabisk. Med diktatoriske ledere i landet fant Shatta trygghet i kulturen og kunsten. En tøff livsreise gjør at han finner trygghet i sin kunstnerisk virksomhet, aller helst til lyden av Nina Simone og Tracy Chapman.

Jeg slår av en prat med Shatta:

– Fra Sudan, Paris og så til Norge. For en reise! Hvordan var din oppvekst og hvordan har den påvirket deg og ditt arbeid?

«Min oppvekst var komplisert. Jeg mistet min far da jeg var tre år gammel. Jeg var i perioder langt borte fra min familie og vokste opp i flere familier. Kunsten har derfor vært en trygghet for meg og for å kunne uttrykke meg. Jeg har levd et spesielt liv. I dag har jeg alt jeg trenger, men det har vært mange tøffe og traumatiske år», svarer Shatta

«Alt henger sammen gjennom vår delte historie»

– Kan du fortelle litt om din retning som kunstner? Hva jobber du med?

«Jeg jobber med installasjoner, skulpturer og malerier. I 2018 jobbet jeg med et emne som titulert ‘Migration of the Soul’ som handler om følelsen av å være malplassert. Vi lever i en tid hvor mange mennesker føler en frakobling med egen kropp og tilværelse. Jeg bruker eldgamle symboler fra de historiske kongedømmene i Nildalens sivilisasjoner. Jeg tror at alt henger sammen gjennom vår delte historie, selv i denne kaotiske migrasjonstilstanden», svarer Shatta

– Nemlig. Hvor kommer din inspirasjon fra?

«Fra samfunnet og fra lidelse. Det er viktig for meg å forstå lidelse», svarer Shatta-

–  Lidelse? Interessant. Det høres ut som om du bærer litt av en bagasje. Hva påvirker deg ellers?

«Livsreise. Vårt vakre univers. Landskap. Natur. Mennesker. Musikk. Historie. Vi lærer av historien», svarer Shatta.

«Musikk gir meg glede»

– Hva er det vanskeligste med å være kunstner i dag?

«Når jeg ikke har råd til å kjøpe materialer. Spesielt når jeg er veldig inspirert og  har mange ideer».

– Hva har vært den viktigste utfordringen i din kunstnerreise?

«Å finne mitt eget studio. Jeg skulle gjerne ha et rom for meg selv der jeg kunne utviklet meg selv. Jeg er veldig produktiv og maler mye».

– Det håper jeg du får en dag. Har du noe nytt på gang?

«Jeg har i de siste månedene brukt mye tid på Deichman i Bjørvika, og tittet litt i bøkene i kunstavdelingen. Der fant jeg blant annet en bok om masker fra forskjellige land. Jeg har en ide som jeg jobber med å utvikle kalt ‘God in action’ som er et tegneprosjekt, svarer Shatta.

– Til slutt, hører du på musikk når du jobber? Noe som gir deg ‘feel good’-øyeblikk?

«Ja, musikk er ‘the soul of the art’. Jeg hører mye på Tracy Chapman og Nina Simone. Det gir meg glede», svarer Shatta.