Den dansksvenske konservative politikeren Rasmus Paludan brenner Koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm den 21. januar 2023. Skal disse kreftene virkelig få fortsette å vokse i ly av ytringsfriheten, spør artikkelforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
Politikere må heve stemmen mot de som sårer andre i ytringsfrihetens navn, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
Qasim Ali

Karikaturtegning av profeten Muhammed og koranbrenning er hensynsløse og usiviliserte handlinger, og de har lite eller intet med ytringsfrihet å gjøre.

Ovennevnte handlinger er over tid blitt til det store symbolet på kampen for ytringsfrihet, og dessverre er dette konseptet et skandinavisk produkt. Vil skandinaviske land virkelig risikere sine internasjonale relasjoner på grunn av usiviliserte menneskers handlinger?

Koranbrenning i ytringsfrihetens navn

Frem til nå er koraner brent utenfor Stortinget og moskeer. Nå har islamofobenes mentorer også tatt steget til å bedrive sin virksomhet utenfor ambassader til såkalte muslimske nasjoner. Alt i desperat jakt på reaksjoner.

Skal de snart komme til hjemmene våre? Eller inn i moskeene, for å brenne koranen? Slik at de kan oppnå en reaksjon? Slik at de i ettertid kan si: «Se, vi sa jo at muslimer er voldelige»? Ønsker vi et samfunn vi skal kunne såre hverandre uhemmet? Har vi råd til å la de som står bak denne hetsen få vokse seg større nå?

Dere kjemper ikke for ytringsfriheten når dere i realiteten kun kjemper for retten til å håne, såre og skremme en minoritet. Og dere lurer ikke andre enn dere selv med dette. Støttespillere av koranbrenninger er hensynsløse, rasistiske og islamofobiske – dårlig skjult bak ord om ytringsfrihet og verdier. 

Til forsvar for koranbrenning i ytringsfrihetens navn, har dere lenge misbrukt begrepet: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». 

Med disse ordene har dere forsøkt å legitimere egne handlinger. Ordene har sin opprinnelse hos den gamle franske historikeren og forfatteren Voltaire, og var opprinnelig ment som forsvar for menneskerettigheter. Nå brukes de flittig mot muslimer og ellers mot alle som utfordrer det rådende narrativet om hvordan ting skal være. 

Når skal vi få løsrive oss fra frykten?

Koranbrenning må settes i sin rette kontekst nå. For det handler selvfølgelig ikke om ytringsfrihet, men at deler av europeisk politisk elite, i samarbeid med høyreekstreme, har gjort det til sin fanesak å fornærme islam og muslimer. At islam og muslimer er deres fiende står hamret inn i stein i de aller fleste høyreekstreme grupperingers manifester. Det er altså kun et ledd i et intenst hat mot muslimer.

Når kan vi endelig løsrive oss fra slikt og bare delta aktivt i det samfunnet vi er født i og lever livene våre i?

Og vi vet at om dette hadde forekommet i samme form, men med anti-jødisk fortegn, var det straks blitt kategorisert som  antisemittisme og jødehat, med dertil hørende konsekvenser. Så det er naturlig å bli frustrert og føle seg mindre verdt når vi opplever dette, til tross for alle årene vi muslimer har bodd her og at vi ser på Norge som vårt hjemland. 

Snart vokser fjerde generasjon med muslimer i Norge opp. Skal disse også føle seg som annenrangsborgere? Skal våre barn vokse opp med den samme usikkerheten? Skal vi som foreldre fortsette å leve i denne type frykt. Frykten for at vi når som helst kan bli forsøkt såret, hånet, truet og skremt? Når kan vi endelig løsrive oss fra slikt og bare delta aktivt i det samfunnet vi er født i og lever livene våre i?

Si ifra!

Heldigvis kjenner jeg til mange etniske nordmenn som også er imot hets av muslimer skjult bak såkalt ytringsfrihet, så dette er ikke en svart/hvit-diskusjon. Men flere må fortsatt si ifra. Flere politikere må på banen og snakke de onde kreftene imot.

Dessverre fremstår våre folkevalgt ikke alltid som folkets tjenere. De liker seg godt i det trygge politikerhjørnet, og kanskje glemmer de noen ganger at en sentral del av jobben deres er å si ifra, klart og tydelig.  

Si nei til islamofobi!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.