– Jeg får kanskje aldri møte kona og to av barna mine igjen, forteller «Asmerom» til artikkelforfatteren.
Foto: Privat
Hindringene flyktninger i Norge opplever i å forenes med egne familier bryter med FNs menneskerettigheter, skriver Trude Hellesø og og Fowzia Saadeldin Mohammed i dette innlegget. 
Trude Hellesø og Fowzia Saadeldin Mohammed
Latest posts by Trude Hellesø og Fowzia Saadeldin Mohammed (see all)


Trude Hellesø og Fowzia Saadeldin Mohammed

«Min familie er det viktigste for meg. Vår situasjon var vanskelig i mange år og det å oppleve så mange hindringer for at vi skal få være sammen er fryktelig vondt». 

Den eldre mannen som sitter foran meg slår oppgitt ut med armene.

Deprimert etter 10 års venting på å få se sine nærmeste

Regjeringen har strammet inn på asyl- og flyktningpolitikken, konsekvensene er blant annet at familiegjenforening er blitt vanskeligere. Ifølge Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) er det lang ventetid, og rigide regler som fører til at barn og ektefeller må vente i flere år på å etablere et liv sammen.    

65 år gamle «Asmerom» er født i Eritrea, et land hvor han risikerer forfølgelse. « 

Han er blitt grå i håret i løpet av de siste årene, det er kanskje ikke så rart. I over 10 år har han ventet på å få sin familie til Norge. Døtrene hans var den gang 8, 10 og 15 år gamle. 

Familiefaren forteller at han har gitt opp å få se kona og to av barna igjen, og at ingen kan forstå hva denne ventetiden har gjort med ham. Han sliter med sykdom og er avhengig av medisiner, i tillegg er han dypt deprimert. 

Ingen lovlig reisevei

Asmerom kom til Norge i 2011, i november samme år fikk han oppholdstillatelse. Kort tid etter søkte han familiegjenforening som Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilget i 2012.

I 2013 ble den norske ambassaden Eritrea stengt etter at eritreiske myndigheter beordret Norge om å avslutte sine aktiviteter i landet. Før de stengte, ba ambassaden om at familien skulle komme med pass for å få utstedt visum, men eritreiske myndigheter nektet å gi dem pass. Dette førte til at familien ikke kunne reise direkte fra Eritrea. De forsøkte flere ganger å reise til ambassaden i Sudan, men det ble umulig fordi det var utrygt å krysse grensen. 

Barna får ikke komme til Norge fordi de er fylt 18 år

I 2015 klarte den eldste datteren å komme til Sudan etter at norske myndigheter hadde gitt henne engangspass, samme år kom hun til Norge. 

Familiefaren forteller at han har gitt opp å få se kona og to av barna igjen, og at ingen kan forstå hva denne ventetiden har gjort med han.

I 2018, etter at Etiopia og Eritrea hadde blitt enige om en fredsavtale, klarte resten av familien å reise til Etiopia. De ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og fikk midlertidig opphold i Etiopia. Asmerom har hele tiden informert UDI om situasjonen og at de nå var i Etiopia. Men UDI aksepterte ikke at de søkte fra Etiopia, de måtte søke fra Sudan. Asmerom klaget på vedtaket og viser til at de til tross for gjentatte forsøk ikke klarte å gjennomføre den farlige reisen til Sudan. 

På grunn av politiske problemer i Sudan opplyste UDI at det var greit å være i Etiopia i påvente av at klagen ble behandlet. I 2020 fikk de avslag fordi Asmerom ikke fylte inntektskravene for familieinnvandring. Samme år fikk han innvilget uføretrygd som tilfredsstilte kravene og kunne derfor søkte på nytt. 

Hans kone fikk oppholdstillatelse i 2021, men de to barna som nå hadde blitt over 18 år fikk avslag. 

Saksbehandling i 5 år

UDI begrunner avslaget med at jentene er blitt voksne og kan passe på hverandre. 

Koronapandemien gjorde at de ikke kunne søke på nytt fordi alt var blitt stengt. På grunn av den urolige situasjonen i Etiopia valgte hans kone å bli i Addis Abeba for å støtte de to døtrene. 

Nå ligger klagen hos UDI som sier at det tar 15 måneder å behandle den. I fem år er det samme saksbehandler som har behandlet saken hans. 

Blir handlingslammet av sorgen

Asmeroms historie er dessverre ikke enestående. Flere flyktningfamilier vi kjenner til sliter med å bli gjenforent med sine nærmeste. De uoverkommelige hindringene som mange flyktninger opplever er også i strid med anbefalinger fra UNHCR, som mener at Norges praksis bryter FNs menneskerettigheter. 

«Livet til barna mine har også stoppet opp, oppholdstillatelsen i Etiopia gir ikke rett til arbeid eller skolegang. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt eller hva jeg kunne gjort annerledes. Dette byråkratiet gjør at mennesker blir handlingslammet og mister motet», sier mannen som har ventet lengre enn de fleste. 

Utrop-redaksjonen er kjent med Asmeroms egentlige navn.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.